E-boka: evolusjonens vilkår

E-boka er ikke hva du tror! Ok, akkurat nå er den kanskje det. Men dens innerste vesen – essensen – er noe mer, og mer nyskapende. La oss se på «The Brave New World» som e-boka på sitt beste faktisk representerer.

Av Morten Harry Olsen, forfatter

E-boka er ikke hva du tror! Ok, akkurat nå er den kanskje det. Men dens innerste vesen – essensen – er noe mer, og mer nyskapende. La oss se på «The Brave New World» som e-boka på sitt beste faktisk representerer.

Av Morten Harry Olsen, forfatter

De fleste av oss har en tendens til å tenke på e-boka som en digital/elektronisk kopi av papirboka. Og det er såvisst mye ved dagens e-bok som forleder oss til å gjøre det. Den siste boka jeg leste ferdig, for noen dager siden, og som e-bok, var «Pandora´s Seed: The Unforeseen Cost of Civilization» av Spencer Wells, forfatteren av boka og TV-serien «The Journey of Man», som også har gått på norske skjermer. Ikke lystelig lesing, men la det ligge.

Det som slo meg under lesingen var hvor teknisk dårlig tilrettelagt boka – som er av ganske ny dato (den kom ut i vår/sommer) – var for e-bok-mediet. Lesbarheten var grei nok, men blanklinjer mellom kapitler og avsnitt var feilplassert, illustrasjoner sto ikke på riktig plass, den interne lenkingen var utilfredsstillende (manglet tilbakeknappsfunksjon) osv. I tillegg kunne minst et par av tabellene med fordel vært i interaktiv 2D, med mulighet for å studere dem fra flere sider/dimensjoner.

I bunn og grunn er de eneste teknologiske fortrinnene fremfor papirboka at man kan merke et ord, og få opp ordbokdefinisjonen, samt lenker til Wikipedia og andre oppslagsverk.

Slik sett skiller den seg ikke ut fra grosset av bøker solgt fra Amazon/Kindle. Naturligvis ikke, ettersom den er utviklet for et teknologisk ganske enkelt lesebrett med begrensede muligheter, og ettersom den er tilrettelagt digitalt for å holde kostnadene nede, slik at Amazon kan fortsette sin priskonkurranse i markedet.

Men sånn trenger det ikke være. E-boka har enorme muligheter. En gjennomsnittlig (uten forkleinelse) roman har ikke det store potensialet for å berike teksten. Men la oss ta en av mine favorittbarnebøker, Zinken Hopps «Trollkrittet» med alle dens finurlige grafiske snurrepipperier integrert i teksten: Hvordan kunne ikke den vært utnyttet som e-bok! Og det skulle ikke forundre meg om Zinken Hopp selv, i denne digitale mulighetsverden, ville ha visualisert den som en interaktiv, sprelsk barnebok uten at det på noe vis ville ha forrådt tekstens eller den litterære visjonens integritet.

Tidlig på åttitallet satt jeg på UiO og hjalp til med å oversette hulespillet «Dungeons & Dragons» til norsk – ikke som brettspill, men som interaktivt, tekstbasert dataspill. Noen år senere «fablet» Jan Kjærstad i en kronikk eller to i Dagbladet om mulighetene for å skrive en roman etter hulespillprinsippet. Ennå er det ikke gjort med noen litterær kredibilitet, men e-boka har flyttet muligheten for at det kan skje minst ett skritt nærmere.

Og alt dette er bare de enkleste formene for nyskapning, uansett, på linje med de mulighetene som ligger i å presentere lyrikk på en ny måte, eller integrerte tekst/lyd-bøker med elektronisk tale (som begynner å bli av upåklagelig kvalitet), eller bøker med et musikalsk lydspor (altså et soundtrack), og så videre.

Den virkelige fremtiden for e-boka er tydeligst i kunnskapslitteraturen, enten den er av allment slag og kalles sakprosa, eller mer faglig spesifikt art. Hvorfor i all verden skal en historie om opptakten til første verdenskrig som Barbara Tuchman`s udødelige tobindsverk «The Proud Tower» og «The Guns of August» i fremtiden utstyres med flate og som regel kjedelige fotografier og rudimentære strek-kart når den kan utstyres med filmklipp, interaktive kart over troppebevegelser, interaktive 2D-grafiske tegninger av de første ubåter og tanks osv.? Eller lenkede kryssreferanser til originalkilder (avissider, brevsamlinger) eller senere forskning.

Jeg bruker dette eksemplet fordi Tuchmans bøker ikke lar seg manipulere. Hun er en av historielitteraturens store poeter og fortellere. Det vil neppe (måtte musene forby det!) falle en moderne forlegger inn å tukle med teksten hennes; den må leses. Men å berike bøkene, ja, det kan gjøres. På så mange forskjellige måter.

Tenk da på hvilke muligheter som ligger i mer «moderne» utgivelser: I bøker hvor fotografier kan erstattes med interaktive 2D-illustrasjoner av kroppen, hjertet, hjernen – eller Roma anno BC52, AD31, AD2011. Dette – ikke en pdf-fil-lignende kopi av en papirbokside – er e-bokas fremtid. Det multimediale og grensesprengende er essensen av e-bok-evolusjonen.

Det handler om dypere kunnskap. Ikke dyp kunnskap erstattet av flashy animasjoner. Ikke lang tekst erstattet med brokker av tekst. (Jeg har alltid vært en svoren fiende av Dorling-Kindersley-bøker.) Men begge deler på samme tid, for det er det som er muligheten: Å berike den lange og kunnskapsrike og innsiktsfulle teksten med noe mer, som gir den enda større dybde. E-boka er kanskje det første nye «mediet» som har potensial for å ikke forenkle og fordumme, men å kommunisere berikende.

Ta en virkelig beriket utgave av «Et dukkehjem»: Originaltekst + kommentartekster + håndskriftsamlingens magasiner + edisjonsfilologiske berikelser + Fjernsynsteaterets og filmenes tilskudd + hvem vet hva annet som finnes. Hvilken dybde finnes ikke muligheter for her?

Det tåpeligste vi kan gjøre nå, er å sette kunstige grenser for e-bokas utvikling mot dens sanne natur: Den multimedialt berikede teksten. Og det gjelder enten de kunstige grensene er et momsregime som skal skille mellom «bøker» og «tjenester» (et rett og slett latterlig skille), eller at kommersielle aktører skal sitte på hver sin tue og holde på trange rettighetsdefinisjoner.

Det man da gjør, er i praksis å skille den kunnskapsfattige fra den kunnskapsrike versjonen av e-boka, der den kunnskapsfattige skal fordelsbehandles, mens den utvidede, rikere, mer intelligente versjonen skal begrenses. Hvor blir det da av alle vyer om kunnskapsnasjonen Norge, om innovasjon, om alle ønskene om at norske skolebarn skal klatre opp mot verdenstoppen igjen? Oppfylles de av å gjøre vilkårene prohibitivt trange for fremveksten av bedre kunnskap, dypere og mer spennende kunnskap?

E-boka er knapt nok kommet, det har jeg sagt før og det sier jeg igjen, men den har stukket en lilletå inn i døråpningen, og det ligger bare såvidt ante muligheter i den: Ikke for forflatning og vulgarisering, men for et møte mellom de lange, kompliserte tankebanene og all den berikelsen de kan få av tilleggskunnskap. E-boka er et paradigme i den forstand at vi ikke lenger trenger å velge mellom det dype og det brede, men kan si, som Ole Brumm, at vi takker ja til begge deler.

E-boka er en evolusjonær begivenhet på linje med den genetiske mutasjonen som førte oss fra gjeller til lunger. Vi trenger å tilrettelegge for den, ikke legge hindringer i veien.

Morten Harry Olsen er fast spaltist i Bok og Bibliotek.