Eboka og bibliotekene – statusrapport høsten 2010
Hovedsaken i Bok og Bibliotek nr 6/2010 er en bredt anlagt artikkel av Eirik Newth. Han skriver blant annet (Foto: Jorunn Danielsen Newth):
«I den gryende ebokdebatten er det én viktig aktør som ofte glimrer med sitt fravær, jeg hadde nær sagt naturligvis. Marginaliseringen av biblioteksektoren kommer tydelig til uttrykk i et av de viktigste innleggene om eboka på norsk i år, Torgrim Eggens essay i tidsskriftet Prosa (nr. 04/10).
Etter en grundig gjennomgang av feltet kommer Eggens eneste henvisning til biblioteket i et kort PS. En åpenbar årsak til at det er slik, er bibliotekets posisjon i verdikjeden. Det er rettighetshaverne som bestemmer takten og rammene for utviklingen av ebokmarkedet i Norge. I prinsippet er det intet i veien for at bibliotekene som en fremtidig storkunde sier tydeligere fra om sine ønsker. I praksis forvanskes dette av et fragmentert biblioteksystem som gjør det vanskelig å tale med én klar stemme.
Til en viss grad dreier det seg også om holdninger i sektoren selv. I sitt Prosa-PS henviser Eggen til et innlegg i samme tidsskrift som eksemplifiserer dette. Under tittelen «Beklager, fila er utlånt» skildrer Jonas Svartberg Arntzen en visjon av bibliotekets fremtidige rolle jeg vet deles av mange teknologikompetente bibliotekarer:
”Selvsagt skal forfatter og forlag ha betalt for bøkene sine, men å overføre eksemplar-tankegangen fra papirverdenen til den digitale blir etter mitt syn feil. En løsning hvor hvert lån utløser en sum til rettighetshaverne, uavhengig av antallet parallelle lånere, er mer fornuftig. […] Den boka man vil lese, er alltid tilgjengelig, uansett hvor populær den er eller om det lokale biblioteket har prioritert å kjøpe den inn. Det spiller ingen rolle om du bor i Farsund eller Stavanger, utvalget av bøker er like stort.”
Problemet med Svartbergs Arntzens resonnement er at eksemplartankegangen ikke bare er overført til den digitale verden, i verdens største ebokmarked er det innskrenket i den forstand at eksemplaret kun er tilgjengelig på et lite antall leseenheter.
Om eksemplarbegrepet er feil eller ei er av akademisk interesse når det er markedet som rår. Jeg har lenge ment at dagens kopibeskyttelse på ebøker skaper produkter med så mange restriksjoner at man anstendigvis burde snakke om utleie snarere enn kjøp. Men jeg innser likevel at jeg som rettighetshaver og debattant må forholde meg til bokmarkedet slik det er i dag, og sannsynligvis vil forbli en god stund.
Når kjøpeboka har noenlunde samme bruksegenskaper som bibliotekboka, må det skapes forskjeller. Kall gjerne forskjellen for kunstig, men ventelister på populære ebøker blir i denne forbindelsen et enkelt og relativt publikumsvennlig tiltak.
I motsetning til Svartberg Arntzen tror jeg ikke at fremtidens e-lånere vil reagere så negativt på at de må stå på liste for å få låne den siste bestselgeren. Erfarne brukere vet at utsatt behovstilfredsstillelse er prisen man av og til betaler for å lese gratis. Og de vil verdsette hvor lett det er å laste ned boka når den blir tilgjengelig. «Convenience is King», også i biblioteket.»
Les hele essayet i Bok og Bibliotek nr 6/2010
Ønsker du abonnement på bladet – trykk her.
Ønsker du å kjøpe bladet til PC, Mac eller iPad – trykk her.
