Eboka og biblioteket høsten 2010: en statusrapport

Publisert Sist oppdatert

HOVEDSAKEN I NR 6/2010: Fremtiden er her allerede, den er bare ujevnt fordelt. Dette sitatet fra forfatteren William Gibson er et greit utgangspunkt for å drøfte ebokfeltet i Norge.

Av Eirik Newth, forfatter

HOVEDSAKEN I NR 6/2010: Fremtiden er her allerede, den er bare ujevnt fordelt. Dette sitatet fra forfatteren William Gibson er et greit utgangspunkt for å drøfte ebokfeltet i Norge.

Av Eirik Newth, forfatter

Til tross for at mange millioner lesere er blitt dagligkonsumenter av engelskspråklige ebøker via sine Kindle-lesebrett og iPader, forblir det litterære systemet i all hovedsak en analog affære. Salg av ebøker utgjør for tiden ikke mer enn 2-3% av boktotalen i USA, som er kommet lengst i utviklingen.

Det mest overbevisende med ebokmarkedet er vekstraten. Midt i den dypeste økonomiske krisen siden 1930-tallet, har ebokmarkedet i USA vokst med 150-200 % det siste året, samtidig som bokbransjen forøvrig stagnerte.

Hovedårsaken til dette er Kindle-lesebrettet fra nettbokhandelen Amazon, som står for mellom 80% og 90 % av ebokomsetningen (presise tall er vanskelige å skaffe, da teknologiselskapene holder kortene tett inntil brystet). I den siste inkarnasjonen av Kindle er kontrasten og brukervennligheten økt ytterligere, men vel så viktig er satsingen på leseprogramvare for datamaskiner og mobiltelefoner.

I dag kan en Kindle-bruker lese en ebok på lesebrett på sengen om kvelden, fortsette der hun slapp på mobilen på pendlerbussen neste dag og så hente opp samme boka på sist leste side på jobb-PCen. Amazon har et laseraktig fokus på å gjøre lesing av lange tekster på skjerm lettvint og behagelig, og er blitt belønnet i markedet for det.

Dette er også året da Apple klarte å piske liv i det gamle konseptet om en PC uten skjerm. Samtidig med nettbrettet iPad lanserte Apple Amazon-konkurrenten iBooks. Så langt har ebøker fra Apple gjort mindre innhogg i Amazons markedsandeler enn mange teknologiskribenter spådde.

Men lanseringen av et nettbrett fra Barnes & Noble (den tredje store ebokaktøren i USA) forleden er et tegn på at dette kan bli en interessant plattform, ikke minst for ebøker med multimediainnhold og interaktivitet.

Det har lenge vært antatt at Google i år ville åpne ebokhandel i forlengelse av digitaliseringsprosjektet Google Books, og slik bli den fjerde store aktøren i ebokmarkedet. Så langt har det imidlertid vært usedvanlig stille fra den kanten, med unntak av rykter om at Googles kjøpe-ebøker skal kunne leses i nettleser.

Men den raske veksten er ikke smertefri. Fremdeles må vi som kunder slite med innbyrdes inkompatible ebokstandarder, og leverandører som bruker kopibeskyttelse for å «låse» oss til egen løsning. Ikke minst er prisspørsmålet i ferd med å få sprengkraft.

Amazons standardpris for bestselgere på Kindle var fra starten av 10 dollar, noe forleggerne hele tiden har ment var økonomisk uholdbart. Etter lanseringen av iBooks i vår brukte amerikanske forleggere konkurrenten som pressmiddel mot Amazon, for å få gjennomslag for en ny prismodell.

Den overlater prissettingen til forlagene, og resultatet er at mange bestselgere på Kindle Store koster det samme som – i enkelte tilfelle mer enn – den innbundne utgaven. Amazon toer sine hender mens kundene raser. For øyeblikket er kjente forfattere som Stephen King rammet av aksjoner der lesere gir bøkene laveste karakter i Amazons ratingsystem i protest mot prisøkningen.

 

Det norske ebokmarkedet

Sammenlignet med USA er tilstanden i Norge preget av tilnærmet stillstand – i alle fall på overflaten. Vi har sannsynligvis noen tusen eboklesere i Norge idag, men siden de fleste av dem laster ned til sine Kindler fra USA, syns de ikke på lokale statistikker.

Etter at storforlagene i vår skrinla planene om en storstilt satsing på ebøker, er digitalbok.no fremdeles alene om å selge titler på norsk. Årsaken til at du i dag ikke kan laste ned e-romaner fra Gyldendal og Aschehoug er ifølge forlagene merverdiavgiften på ebøker, som Finansdepartementet har nektet å fjerne.

Isteden har departementet foreslått å legge 25 % moms på ebøker kjøpt i utlandet fra neste sommer. Departementets steile holdning i saken – statssekretær Roger Skjerva har mer eller mindre beskyldt forlagene for å fare med fusk – og tausheten fra Kulturdepartementet er viktige årsaker til at vi tidligst vil se en lansering av en større ebokhandel på norsk i 2011.

Men dette handler også om teknologi. Fremdeles er få lesebrett tilgjengelige i Norge. Kindle er mest brukervennlig, men har kontraktsvilkår norske forleggere ikke kan leve med. Apples iPad er i skrivende stund ikke lansert her (og blir dyr når den kommer), og Sony-brett får man kun tak i via parallellimport.

Forhandlingene om en normalkontrakt for nye ebøker pågår fremdeles (det ble enighet om en kontrakt for backlist-bøker tidligere i år), en prosess som ikke gjøres lettere av usikkerheten som råder rundt sluttprisen på ebøker.

I de siste månedenes debatt om prisen har forlagene insistert på at en ebok med moms vil koste noenlunde det samme som papirekvivalenten uten moms. Ebøker til 300-400 kroner fremstår som meningløst dyre i et 10-12-dollarsmarked, på den annen side tilsier det norske kostnadsnivået at vi umulig kan selge nye bøker til Amazon-pris.

Norske forlags store eierandeler i papirbokhandlere gjør diskusjonen ekstra komplisert her til lands. Forlagene har så langt lykkes dårlig med å overbevise lesere og ebokengasjerte forfattere (som f.eks. undertegnede, Torgrim Eggen og Tom Egeland) om at milliardinvesteringer i papir er uvesentlig for prisnivået på norske ebøker.

Prisspørsmålet er direkte relatert til fenomenet «kannibalisering», som innebærer at digitalsalg eter av papirbokas markedsandeler. Det virker logisk at det skal være slik, og erfaringen fra platebransjen støtter antakelsen: salg i iTunes og streaming i Spotify går på bekostning av CD-salg.

Kannibalisering blir et økonomisk problem for produsentene fordi man må anta at digitale produkter gir lavere inntjening per solgte enhet. Det vi har av tallmateriale underbygger bekymringen: verken i USA eller Norge klarer digitalsalg av musikk å kompensere for inntektstapet fra fallende CD-salg.

Amazon peker riktignok på at Kindle-kunder kjøper langt flere bøker enn vanlige kunder, opp mot 25 bøker per år i snitt. Men det er vanskelig å tro at denne trenden vil vise seg å være varig. 25 bøker er tross alt mye i privat lesesammenheng – til sammenligning låner gjennomsnittnordmannen fire bøker per år i biblioteket.

En siste nyttig lærdom fra platebransjen: digitale revolusjoner går langsommere enn vi teknologientusiaster vil ha det til. Det mest vellykte eksempelet på digital revolusjon er Apples iTunes Music Store, i kombinasjon med musikkspilleren iPod.

I 2009, seks år etter lanseringen, hadde iTunes 25 % av platemarkedet i USA (som bare er en del av den samlede musikkomsetningen). Samme år var CD-salget sju ganger større enn det samlede digitalsalget i Norge. Selv om forskjellene mellom plate- og bokbransjen er mange, gir slikt god grunn til ettertanke.

Selv om bokbransjens holdning kan virke flegmatisk, jobbes det iherdig utenfor medienes søkelys. Gyldendal forlag har i det siste lansert flere bok-applikasjoner til iPhone og iPad, og Bokdatabasen utvikler programvare og infrastruktur for salg (og med tid og stunder) utlån av mer konvensjonelle ebøker i Norge.

 

Bibliotek på sidelinjen

I den gryende ebokdebatten er det én viktig aktør som ofte glimrer med sitt fravær, jeg hadde nær sagt naturligvis. Marginaliseringen av biblioteksektoren kommer tydelig til uttrykk i et av de viktigste innleggene om eboka på norsk i år, Torgrim Eggens essay i tidsskriftet Prosa (nr. 04/10).

Etter en grundig gjennomgang av feltet kommer Eggens eneste henvisning til biblioteket i et kort PS. En åpenbar årsak til at det er slik, er bibliotekets posisjon i verdikjeden. Det er rettighetshaverne som bestemmer takten og rammene for utviklingen av ebokmarkedet i Norge. I prinsippet er det intet i veien for at bibliotekene som en fremtidig storkunde sier tydeligere fra om sine ønsker. I praksis forvanskes dette av et fragmentert biblioteksystem som gjør det vanskelig å tale med én klar stemme.

Til en viss grad dreier det seg også om holdninger i sektoren selv. I sitt Prosa-PS henviser Eggen til et innlegg i samme tidsskrift som eksemplifiserer dette. Under tittelen «Beklager, fila er utlånt» skildrer Jonas Svartberg Arntzen en visjon av bibliotekets fremtidige rolle jeg vet deles av mange teknologikompetente bibliotekarer:

”Selvsagt skal forfatter og forlag ha betalt for bøkene sine, men å overføre eksemplar-tankegangen fra papirverdenen til den digitale blir etter mitt syn feil. En løsning hvor hvert lån utløser en sum til rettighetshaverne, uavhengig av antallet parallelle lånere, er mer fornuftig. […] Den boka man vil lese, er alltid tilgjengelig, uansett hvor populær den er eller om det lokale biblioteket har prioritert å kjøpe den inn. Det spiller ingen rolle om du bor i Farsund eller Stavanger, utvalget av bøker er like stort.”

Problemet med Svartbergs Arntzens resonnement er at eksemplartankegangen ikke bare er overført til den digitale verden, i verdens største ebokmarked er det innskrenket i den forstand at eksemplaret kun er tilgjengelig på et lite antall leseenheter.

Om eksemplarbegrepet er feil eller ei er av akademisk interesse når det er markedet som rår. Jeg har lenge ment at dagens kopibeskyttelse på ebøker skaper produkter med så mange restriksjoner at man anstendigvis burde snakke om utleie snarere enn kjøp. Men jeg innser likevel at jeg som rettighetshaver og debattant må forholde meg til bokmarkedet slik det er i dag, og sannsynligvis vil forbli en god stund.

Når kjøpeboka har noenlunde samme bruksegenskaper som bibliotekboka, må det skapes forskjeller. Kall gjerne forskjellen for kunstig, men ventelister på populære ebøker blir i denne forbindelsen et enkelt og relativt publikumsvennlig tiltak.

I motsetning til Svartberg Arntzen tror jeg ikke at fremtidens e-lånere vil reagere så negativt på at de må stå på liste for å få låne den siste bestselgeren. Erfarne brukere vet at utsatt behovstilfredsstillelse er prisen man av og til betaler for å lese gratis. Og de vil verdsette hvor lett det er å laste ned boka når den blir tilgjengelig. «Convenience is King», også i biblioteket.

Produsentleddet ser på ubegrenset utlån av (bestselgende) ebøker som en trussel mot inntektsstrømmen i et gryende ebokmarked. I dokumentet «Nasjonal e-bokstrategi – et diskusjonsnotat», som ligger på NBFs nettsider, skisserer Morten Harry Olsen, Bjarne Buset fra Gyldendal og Kjartan Vevle fra Biblioteksentralen en integrert løsning for salg og utlån av ebøker i Norge.

På listen over aktørenes forventninger til systemet i Vedlegg 1 står følgende under punktet «Forlag»: Realistisk biblioteksmodell (=grenser for gratis). Klarere kan det i grunnen ikke sies.

 

Ebokstrategi for fremtiden

Ytterst sett tror jeg det vil være et strategisk blindspor for bibliotekene å gjøre et sterkt utvidet gratisprinsipp til fanesak. Erfaringen så langt tilsier at innføringen av ebøker ikke endrer den grunnleggende dynamikken i bokmarkedet: det er fremdeles de samme menneskene som leser, og de kjøper velkjente genre fra etablerte forlag og forfattere.

Et tenkelig scenario er at ebokrevolusjonen først og fremst fører til mer effektiv distribusjon (jamfør systemet som skildres i diskusjonsnotatet over), og at vi ikke kommer til å se en eksplosjon i nye bokgenre eller en redefinisjon av lesing som aktivitet.

Et annet er at internett, forutsetningen for at ebøker skal bli et massefenomen, utvikler seg annerledes enn himmelferden de fleste ser for seg i dag. I den nylig publiserte rapporten «The Evolving Internet» tegner fremtidsforskere bilder der utviklingen stanser opp som følge av at svindel og hackerangrep reduserer tilliten til nettet (slik skimming idag har underminert minibankenes rykte).

For en sektor med begrensede ressurser og stadig nye oppgaver er dette scenarier som må tas på alvor. Det må også muligheten for at storstilt ebokbruk i biblioteket kan føre til budsjettkutt og oppsigelser. Sony-lesebrettet Daily Edition, som støtter utlånssystemet Overdrive, eksemplifiserer dette.

Med Daily Edition kan brukere låne ebøker via mobilnettet (dvs hvor og når som helst), uten å sette sin fot i et fysisk bibliotek. Hele utlånsprosessen, fra bokanbefaling til innlevering, håndteres av brukeren og systemet. Om eboka vinner store markedsandeler i Norge på bekostning av papirboka, er det vanskelig å tro at bibliotekene vil unngå prosessen som rammet norske bankfilialer etter innføringen av nettbank.

Det understreker at arbeidet med å utvikle biblioteket som et møtested og en arena for andre ytringer enn de bokbaserte, må fortsette som før. Dette er også et nyttig utgangspunkt for å utvikle bibliotektilbud som er noe mer enn et gratisalternativ til ebokhandelen.

Buskerud-prosjektets satsing på utlån av ebøker og lesebrett er interessant i så måte. Lesebrettet vil være en ukjent teknologi for mange i overskuelig fremtid, og biblioteket kan tilby potensielle brettlesere langt bedre (og mer uforpliktende) veiledning enn bokhandlere – for ikke å si elektroforhandlere.

Biblioteket bør også se på formidling av ebøker, eller mer generelt e-tekster, utenfor de konvensjonelle bransjerammene. Lokalt produsert litteratur har alltid spilt en viktig rolle i Norge, og med en ekstremt lav terskel kan dette bli en interessant nisje i ebokmarkedet. Bibliotek med en sterk lokal forankring bør kunne dra nytte av dette, slik de gjør med papirbøker idag.

En helhetlig ebokstrategi må også inkludere bokhylla.no. Jeg har vært blant prosjektets mest høylydte kritikere, og mener fremdeles at mye arbeid gjenstår før brukervennligheten er der den burde være. Men Nasjonalbiblioteket har vist seg lydhør for konstruktiv kritikk, og tilbyr nå – uten ventelister – flere nyere norske ebøker enn vi kan regne med å se i kommersielle ebokhandler på mange år.

Teknologien er i ferd med å gjøre bokhylla.no langt mer tilgjengelig. Holder du en iPad horisontalt, er det gjort i en håndvending å plassere en innskannet roman slik på skjermen at den kan leses som en oppslått papirbok. Alt som trengs for å forvandle bokhylla.no til et bok-Spotify for nettbrett, er en programsnutt som automatiserer denne prosessen. Det burde borge for spennende muligheter for formidling i årene fremover.

Når veien foran oss er usikker, kan det være smart å la noen andre gå først. Og her smiler skjebnen til bibliotekene og bokbransjen. For norske storaviser er fast bestemt på å begynne innholdssalg til nettbrett og smarttelefoner i nær fremtid. Lenge før det blir ordentlig sving på ebokhandel i Norge, vil vi antagelig ha mye kunnskap om nordmmens vilje til å betale for tekst på skjerm.

Summa summarum: Etter å ha fulgt ebokmarkedet tett i 12 år, er jeg kommet til at man ikke begår noen kardinalsynd om man skynder seg langsomt og tenker mye i mellomtiden. Usikkerhetsfaktorene er mange, og mulighetene til å sløse bort verdifulle ressurser store. I Morten Harry Olsens ebokrapport for Kulturrådet fra 2009 anslår han at ebøker kan ha en markedsandel på 5% om tre-fire år. Den gang mente mange det var en i overkant nøktern vurdering. I lys av dagens situasjon virker anslaget nesten for optimistisk. Biblioteksektoren bør handle deretter.

Powered by Labrador CMS