Hardt skyts i e-bokdebatten
Det haster med å få på plass en nasjonal e-bokstrategi for å stå imot presset fra de amerikanske teknologigigantene, mener Kjartan Vevle i Biblioteksentralen. Han møter motbør blant medlemmer i Norsk Bibliotekforenings IKT-gruppe (SIKT), som kaller utspillet for skremselspropaganda.
Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist. Illustrasjonsfoto: Odd Letnes
Det haster med å få på plass en nasjonal e-bokstrategi for å stå imot presset fra de amerikanske teknologigigantene, mener Kjartan Vevle i Biblioteksentralen. Han møter motbør blant medlemmer i Norsk Bibliotekforenings IKT-gruppe (SIKT), som kaller utspillet for skremselspropaganda.
Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist. Illustrasjonsfoto: Odd Letnes
Både bokbransjen og biblioteksektoren har de siste årene satt i gang en rekke prosjekter for å skaffe norske lesere et attraktivt tilbud med norske e-bøker. Mens forlag og bokhandlere har investert betydelig i utviklingen av en felles digital distribusjonssentral (DDS), har Biblioteksentralen fått på plass strukturen til utlånsordningen BS Weblån. I biblioteksektoren er Nasjonalbiblioteket godt i gang med digitaliseringsprosjektet Bokhylla.no, og i Buskerud ble den første utlånsportalen for e-bøker i norske folkebibliotek åpnet i oktober etter innpå to års planlegging og utprøving.
Likevel står utviklingen av norske e-bokløsninger i stampe. Årsaken er økonomiske og teknologiske hindringer. Våren 2010 ble bokbransjens lansering av norske e-bøker utsatt nok en gang. Begrunnelsen var at man ikke hadde fått gjennomslag for momsfritak på e-bøker.
Avtaleverket med rettighetshaverne var heller ikke på plass. Først mot sommeren 2010 ble forfatterne og forleggerne enige om en avtale. Avtalen er svært begrenset ettersom den er midlertidig og bare omfatter eldre, såkalte backlistbøker.
I frustrasjon over denne situasjonen har tre sentrale personer i litteratur-Norge – forfatter Morten Harry Olsen, Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset og bibliotekfaglig direktør Kjartan Vevle i Biblioteksentralen – utarbeidet notatet “Nasjonal e-bokstrategi”, der de tar til orde for en felles, nasjonal e-bokløsning i stedet for flere, konkurrerende løsninger.
Et tett samarbeid mellom bokbransjen og biblioteksektoren vil være til beste for norsk språk, norsk litteratur og norske lesere, mener de tre.
Motstridende oppfatninger
Buset, Olsen og Vevle er engstelige for den norskspråklige litteraturens framtid dersom aktørene i det norske bokfeltet ikke slår kreftene sammen til et forpliktende samarbeid.
“I øyeblikket kan tempoet i den internasjonale utviklingen kombinert med sprikende strategier og mange enkeltprosjekter lett føre til at det tas kortsiktige valg som vil sette den norske bokøkologien på spill. Dette notatets ambisjon er å gi støtet til diskusjoner og beslutninger som kan forhindre en slik negativ utvikling”, skriver de tre i “Nasjonal e-bokstrategi”.
Langt fra alle deler trekløverets virkelighetsoppfatning.
– Vi må ikke være så redde for de utenlandske aktørene. Det viktigste for bibliotekene er at vi får tak i e-bøker, ikke hvem vi kjøper dem fra, sier Jonas Svartberg Arntzen, styremedlem i SIKT, spesialgruppen for IKT i Norsk Bibliotekforening. Svartberg Arntzen har vært sentral i arbeidet med e-bokprosjektet i Buskerud og er nå avdelingsleder for Digitalt bibliotek på Deichmanske Bibliotek.
– Jeg opplever at de som har skrevet dette notatet prøver seg med en skremselsmetode. De sier at hvis vi ikke ser på ting slik de gjør og tar kontroll her i Norge, så kommer ikke forfatterne til å skrive bøker, og Apple eller Amazon vil komme til å ta over markedet.
Bibliotekmonopol
Et sentralt moment i “Nasjonal e-bokstrategi” er forslaget om å utvide bokbransjens digitale distribusjonssentral, DDS, til også å kunne betjene bibliotek. Tanken er at DDS blir en nasjonal e-bokdatabase med en felles teknologisk infrastruktur som både bokhandlere og bibliotek skal kunne benytte i et åpent, non-profit-basert system.
En slik samordning med felles utvikling av applikasjoner og tilgangsløsninger, felles formater, databasedrift og rapporteringer vil gi betydelige gevinster for alle og framstår som ukontroversielt. Mer omstridt er forslaget til hvordan distribusjonen eller leveringen av e-bøkene fra DDS og ut til bibliotekene er tenkt. Her legger Vevle, Olsen og Buset opp til at Biblioteksentralens BS Weblån er eneste distributør.
– Jeg får inntrykk av at de ønsker å skape en monopolsituasjon for levering av e-bøker til bibliotek. Det synes jeg er skummelt, sier Jonas Svartberg Arntzen.
– Jeg skjønner ikke hvorfor Biblioteksentralen må være standarddistributøren i stedet for å være en av flere. Det bør være opp til oss selv å velge om vi vil kjøpe norske e-bøker fra Norli, BS Weblån, E-lån, Elib eller Amazon.
Svartberg Arntzen er opptatt av at det skal være konkurranse mellom et mangfold av leverandører som tilbyr ulike tekniske plattformer og lisens- og betalingsmodeller til bibliotekene.
– Det er den eneste måten vi og brukerne våre kan teste ut hva som faktisk fungerer i en digital bibliotek-tid.
Konkurrenter i lite marked
Det norske bibliotekmarkedet er trolig for lite til å holde liv i flere konkurrerende distributører til bibliotekene, mener Kjartan Vevle. Men hvorfor skal akkurat Biblioteksentralens Weblån være den ene som alle skal benytte? Hvorfor ikke satse på utvikling av for eksempel Buskerudprosjektets utlånsportal E-lån?
I Buskerud har de helt siden starten hatt ambisjoner om at utlånsportalen de utvikler skal bli nasjonal og være et tilbud til alle norske folkebibliotek.
– Når vi har brukt BS Weblån i vår skisse til en løsning, er det ment som et eksempel, sier Vevle. – Men samtidig tror jeg at Biblioteksentralen er den eneste som har muskler nok til et så stort prosjekt, for dette koster mye penger.
Kjartan Vevle påpeker at Biblioteksentralen finansierer sin distribusjonsløsning gjennom midler fra egen kommersiell virksomhet. E-lån i Buskerud har til nå vært avhengig av offentlige prosjektmidler.
– Buskerudprosjektet er flott på den måten at de får testet ut noen av e-bokleserne, og at de har fått teknologien kjapt på banen. Og hvis prosjektet greier å komme opp og stå på egne bein, vil det selvfølgelig kunne være en konkurrent til BS Weblån.
Uenighet om lisensmodeller
Spørsmål om ulike lisensmodeller og betalingsordninger blir ikke tatt spesifikt opp i diskusjonsnotatet til Vevle, Olsen og Bruset. Med forslaget om BS Weblån som leverandør til bibliotekene, ligger det likevel klare føringer. De går ut på å behandle e-boka på samme måte som papirboka. Det vil si at bibliotekene kjøper inn bøker som tilbys en bruker om gangen.
En slik ordning møter stor skepsis i deler av SIKT-miljøet. Der hevder flere at bibliotekbrukerne ikke vil godta ventelister på digitale filer. I en kommentar til “Norsk e-bokstrategi” skriver SIKT-styret blant annet: “Lånerne må få best mulig vilkår. (…) Det betyr at lånerne får det de vil ha når de selv ønsker de, på den plattformen de selv velger…”:
Leder for Buskerudprosjektet, Dag Erlend Lohne Mohn, er også klart i mot BS Weblåns modell. Han ønsker seg en ordning der biblioteket har tilgang til alle tilgjengelige e-bøker og uten å kjøpe bøkene selv. Når en bibliotekbruker vil låne en e-bok, ønsker Lohne Mohn at biblioteket kan betale per utlån til forlaget, bokdatabasen eller den som sitter på rettighetene. På den måten kan biblioteket låne ut mange eksemplarer av samme tittel på samme tid, uten å måtte kjøpe bøkene og sitte med store samlinger.
Urealistiske forventninger?
Da E-lån ble åpnet i oktober, måtte de tre bibliotekene i prosjektet likevel avfinne seg med en løsning ganske lik den som gjelder i BS Weblån. Cappelen Damm, som eier digitalbok.no der Buskerudprosjektet kjøper sine e-bøker, har ikke vært villige til å gå inn på noen ordning med betaling per utlån.
En vesentlig forskjell fra Biblioteksentralens ordning, er at bibliotekene i Buskerudprosjektet tilbyr låntakerne hele utvalget av tilgjengelige e-bøker, men foretar innkjøp først når en låner ønsker en bestemt bok.
– Så langt har vi ikke fått det slik vi ønsket og synes er best, sier Dag Erlend Lohne Mohn. – Men vi er allerede i dialog med andre forlag om andre modeller.
Bestselgertyranni
Forfatterne bak “Nasjonal e-bokstrategi” er sterke motstandere av en e-bokløsning der bibliotekene i prinsippet stiller alle utgitte e-bøker til ubegrenset disposisjon for låntakerne. En slik løsning vil kunne føre til et “bestselgertyranni” og være problematisk for økonomien til bibliotekene, mener Kjartan Vevle.
Han støtter seg på erfaringer fra Sverige og Danmark, som har flere år på baken med e-bokutlån. Der vegrer bibliotek seg for å markedsføre e-boken full ut, fordi det kan gi uventede virkninger på budsjettene.
– Så lenge vi bare har noen titalls eller hundretalls titler å forholde oss til, går det greit. Men den dagen e-bøkene virkelig kommer, blir det annerledes, sier Kjartan Vevle.
– Å la teknologien styre hvordan man skal tilby e-bøker i norske bibliotek, blir problematisk i forhold til bibliotekets rolle som litteraturformidler. Et rent brukerinitiert tilbud vil legge veien åpen for at det er forlagenes markedsavdelinger som styrer litteraturformidlingen også i bibliotekene.
Mange kompromisser
Å bli enige om at Norge er en liten nasjon og at e-boka innebærer press på den norske litteraturen fra store aktører utenfra. Det er første viktige etappe i e-bokdiskusjonen for Morten Harry Olsen. Han understreker at medvirkningen hans i notatet “Nasjonal e-bokstrategi” er som privatperson, som forfatter og ikke representant for Kulturrådet, der han har flere oppdrag og verv.
– Hensikten med diskusjonsnotatet er å få flere hoder inn i diskusjonen, sier Morten Harry Olsen. Han tror mange parter må gi og ta for å komme fram til en e-bokløsning som tar vare på det han ser som grunnleggende verdier i det litterære systemet i Norge.
– Vi forfattere må antakelig kompromisse når det gjelder tilgangen til gratis litteratur via bibliotekene. Og forlagene må nok si fra seg noen potensielle inntekter i et system hvor konkurransen blir hardere i alle ledd i verdikjeden, sier Olsen, før han kaster ballen videre til biblioteksektoren.
– Bibliotekene må akseptere at de ikke kan berøre markedet i så stor grad at de kan ødelegge inntektene til de to leddene som virkelig trengs – forfatterne og redigeringsleddet i forlagene.
