Ny møteplass på Jæren

 Det nye biblioteket på Bryne i Time kommune er stort og fleksibelt for å møte framtidens utfordringer.

– De nye lokalene gir enorm fleksibilitet, ny giv for oss, og mye bedre kår for publikum, sier Vidar Lund (bildet), biblioteksjef i Time, strålende fornøyd.

Av frilansjournalist Kjetil S. Grønnestad.

Det nye biblioteket på Bryne i Time kommune er stort og fleksibelt for å møte framtidens utfordringer.

– De nye lokalene gir enorm fleksibilitet, ny giv for oss, og mye bedre kår for publikum, sier Vidar Lund (bildet), biblioteksjef i Time, strålende fornøyd.

Av frilansjournalist Kjetil S. Grønnestad.

Turen sørover til Jærens nye litterære storstue, gikk i heftig og heller mistrøstig høstvær. Grått og kaldt regn, som på Klepp skiftet farge og form til hvite og våte ulldotter som skeinte skrått ned fra himmelen. Da var det godt å komme inn i det nye biblioteket der lyset slippes inn gjennom store vindusflater fra både nord og sør.

Ifølge Lund holdt det gamle biblioteket til i litt bortgjemte lokaler i 2. etasje i Rådhuset. – Nå har vi fått mye større plass med langt bedre eksponering mot publikum. Før rådde vi over 634m². Nå har vi hele 1600-1700 m² med bibliotekareal, sier han.

Luftig. Det nye Time bibliotek åpnet 17 oktober. Over tusen personer strømmet til første dag. Da uka var omme, hadde over 5000 vært innom for å låne bøker, se seg om, eller for å delta på et av åpningsukas forfattertreff, konserter, filmframvisninger, opplesninger, debatter med mer. Alle 5. og 9. klassinger i Time, var blant de innbudne gjestene. Lund er strålende fornøyd med besøkstallet, ikke minst med tanke på at kommunen kun har drøyt 16.000 innbyggere.

Utenom hovedsalen med boksamlingene i 1. etasje, har biblioteket tre grupperom, en lesesal og tre studieceller. Ved tidsskriftssamlingen skal det etableres en café. Den skal drives av Garborgsenteret som åpner til neste år. Biblioteket og Garborgsenteret vil også spleise på en felles ekspedisjon. Garborgsenteret skal bruke deler av nybyggets 2. etasje. Resten disponerer biblioteket selv.

Det er godt med plass mellom bokreolene i den lyse og luftige hovedsalen i 1. etasje. Ifølge Lund skal de ikke plassere ut flere bøker enn i de gamle lokalene. Derimot får de nå anledning til å lage mer fristende presentasjoner av boksamlingen. Bokreolene i midten av lokalet står på hjul. De kan enkelt flyttes til side for å frigjøre plass til større arrangement slik som under åpningsuka. Da kan hovedsalen huse opptil 200 publikummere. Caféen kan romme 50 stykker.

60 mill. Vidar Lund er svært fornøyd med kommunen, og mener de har bevist at de satser på kunnskap og kultur, ikke minst ved kjøpet av nybygget til en pris av 60 millioner kroner.

Større lokaler gir større kostnader. Biblioteket får kompensert økte utgifter til renhold, strøm og vaktmester, men ikke til økte ikt-kostnader. Det vil gå ut over mediebudsjettet, men Lund håper ikke publikum skal merke for mye til det.

Biblioteket får ikke flere ansatte, selv med nesten tredoblet areal. For å kompensere dette, går de over til større grad av selvbetjeningsløsninger for publikum. Det frigjør tid som de ansatte kan bruke på formidling.

Nye og moderne lokaler fordrer framtidsrettet satsing. Derfor øker Time bibliotek satsingen på digitale tilbud. De oppretter abonnement på ordbokdatabaser, og ikke minst Library Press Display. – Det gjør at vi får et tilbud på pdf-versjon av aviser. Vi abonnerer ikke på utenlandske papiraviser, men med det nye digitale tilbudet vil vi kunne tilby aviser til innvandrerbefolkningen, sier Lund.

Framtidsrettet. Økt digital satsing står i stil til bibliotekets nye plassering. Nybygget ligger i det som kanskje er Brynes mest framtidsrettede område. Like øst for jernbanestasjonen, på et nedlagt industriområde, skyter urbane leiligheter, og kontorbygg for tjenesteytende og kreative næringer, opp. Nærmeste nabo er Forum Jæren, en 18 etasjer høy skyskraper. Det nye biblioteket ligger ved foten av dette landemerket som rager i det flate jærlandskapet. En ny videregående skole med plass til 1400 elever, skal bygges på nabotomta i sør. Skoleelevene der får lett tilgang til det nye biblioteket.

– Selv om det er for tidlig med statistikk, ser jeg allerede nå at vi har fått flere menn på besøk, sier Lund og tenker på det dresskledde nabolaget.

I en paneldebatt i åpningsuka, ble problemstillingen rundt digitale bøker tatt opp. Vidar Lund er ikke blant dem som engster seg for papirbokas død og tomme bibliotek.

– Jeg tror den digitale utfordringen er overdrevet. Cd-en var for ung til at noen fikk et forhold til den. Papirboka derimot, har vært med oss i flere hundre år og har rotfestet historie. Jeg tror vi får både digitale bøker og papirbøker samtidig i lang tid framover, sier han

Selv med stadig flere digitale bøker, tror han leserne fortsatt vil ha et behov for å møtes rundt litteraturen. Da kan biblioteket være møteplassen. I så fall er de fleksible løsningene på Bryne, med flere mindre møterom, og flyttbare bokreoler, noe som kan fremme dette. – Nå har vi muligheten til å ha opptil tre større og mindre arrangement på samme tid, bekrefter Lund.

Digitale tanker. Han tror at enda mer av katalogiseringsarbeidet, blir sentralisert med de digitale bøkene. Det er positivt. Det tror han kan frigjøre kapasitet til økt formidlig.

Hvordan digitale bøker skal finansieres, er en spennende og viktig problemstilling. Dersom en lander på et alternativ der forfatteren og forlaget får betalt per bibliotekutlån, ser ikke Lund noe politisk problem i en sperre på antall samtidige utlån av hver e-bok, dersom det er biblioteket som skal betale dette. Hans poeng er at det blir feil at biblioteket må bruke alle ressursene på for eksempel den siste boka til Jo Nesbø. En må også unngå ordninger der budsjettet for utlån av digitale bøker brukes opp før året er omme, slik at en i september plutselig må si nei til flere utlån.

Når det gjelder smalere litteratur, som lyrikk og skuespill, tror Lund at det ville vært en fordel dersom de ble gitt ut digitalt. – Siden de fleste eksemplarene av disse bøkene kjøpes opp gjennom innkjøpsordningen til bibliotekene, er det i realiteten Staten som betaler utgivelsene av disse bøkene. Hvis de gis ut digitalt, kanskje også fritt tilgjengelig, blir de mer tilgjengelige for publikum og forfatterne får bedre utbredelse, sier han.

Litteraturhus. Lund ser det kommende samboerskapet med Garborgsenteret, som et stort pluss. De skal ikke bare drive caféen og ekspedisjonen sammen. De vil også samarbeide om flere arrangement.

– Vi kunne ikke hatt møtesalen i 2. etasje med 100 seter, uten at Garborgsenteret var med, slår han fast.

Lund frykter ikke den varslede bølgen med litteraturhus. – Jeg ser på Litteraturhuset i Oslo som et spark i baken til bibliotekvesenet. Litteraturhuset gjør det som bibliotekene egentlig skulle gjort. Planene for nye Deichman viser at de tok hintet i Oslo, sier han.

Han har ingen illusjoner om at de på Bryne kan ha et hus med like stor aktivitet som Litteraturhuset i Oslo. Men han satser på at Time bibliotek, sammen med Garborgsenteret, blir en arena for det offentlige ordskiftet, og slik får en litteraturhusfunksjon. Det gode oppmøtet til arrangementene i åpningsuka, også med folk fra nabokommunene, ser han som et tydelig tegn på at det er et marked for et jærsk litteraturmiljø. Med base i litteraturen kan biblioteket, sammen med Garborgsenteret, gi Bryne et godt urbant og kulturelt tilbud som kommer hele regionen til gode. Med jernbanestasjonen som nærmeste nabo, har de 50.000 jærbuene enkel tilgang til Brynes nye storstue.