Derfor må vi kaste bøker

{jcomments on}Norske bibliotek har langt større boksamlinger enn de bør ha. En faglig forsvarlig kassering vil gjøre biblioteket langt mer attraktivt for brukerne og dermed gjøre det bedre i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Bok og Bibliotek presenterer her en artikkel om Buskerudgeriljaens bidrag til en kunnskapsbasert kasseringspraksis.

Norske bibliotek har langt større boksamlinger enn de bør ha. En faglig forsvarlig kassering vil gjøre biblioteket langt mer attraktivt for brukerne og dermed gjøre det bedre i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Bok og Bibliotek presenterer her en artikkel om Buskerudgeriljaens bidrag til en kunnskapsbasert kasseringspraksis.

Av Jannicke Røgler, leder av Buskerudgeriljaen

Senvinteren 2008 fikk fylkesbiblioteket i Buskerud en henvendelse fra en nytilsatt biblioteksjef i Hallingdal. Biblioteket i den lille turistkommunen hadde stort behov for hjelp til kassering. Med en samling på nesten tredve tusen bind hadde bokmassen vokst ut av hyllene og gjort situasjonen uholdbar for både brukere og ansatte.

Fylkesbiblioteket var villig til å hjelpe, og tre ansatte med spesiell interesse for kassering tok veien til Hallingdal. Det som møtte oss der vil vi aldri glemme. Her hadde det ikke blitt kassert systematisk på femti år. Deler av samlingen var det nærmest umulig å finne frem i. Biblioteket, med en bemanning på halvannet årsverk, hadde ikke hatt kapasitet til å rydde opp. Hyllen med kokebøker og håndarbeid var den mest rotete jeg har sett i mitt liv som bibliotekar.

En bok om «Dagliglivets EDB» fra 1982 på hylla var et kraftig signal om at noe måtte gjøres. I løpet av to dager kasserte vi atten prosent av boksamlingen. I etterpåklokskapens lys burde vi nok ha kuttet enda mer. Fagbøkene for voksne var mest foreldet. Der ble en tredjedel kassert.

Det som begynte med en kasseringsdugnad i et lite folkebibliotek, ble starten på en omfattende satsing på kassering. Siden 2008 har fylkesbiblioteket utviklet en rekke ulike tiltak med lokal, regional og nasjonal betydning.

Hvorfor kassering?

Erfaringene fra folkebiblioteket i Hallingdal fikk oss til å stille spørsmålet: Hvordan kan vi skape en systematisk og kunnskapsbasert kasseringspraksis i norske folkebibliotek? Denne artikkelen sammenfatter det vi hittil har kommet frem til gjennom vårt arbeid med bibliotek- og samlingsutvikling generelt og kassering spesielt.

Samlingsutvikling dekker kjerneaktiviteten i biblioteket og inkluderer planlegging, evaluering, innkjøp, kassering, fjernlån og formidling (Byberg, 2006). Samlingsutviklingen er i sitt vesen dynamisk, og endrer seg i takt med samfunnsutviklingen.

Kassering omfatter arbeidet med å ta ­medier ut av samlingen, og det kan være mange grunner til at vi ønsker å gjøre det. Tre av de viktigste grunnene er at materialet er utdatert, at det er utslitt eller at det ikke lenger er i bruk. Dømmer man etter størrelsen av norske boksamlinger, er kassering lavt prioritert. I 2012 inneholdt norske folkebibliotek 3,7 bind pr. innbygger. Det ligger langt over det International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA) anbefaler i sine retningslinjer for folkebibliotek (Koontz and Gubbin, 2010). En konsekvens av de store samlingene er at mange norske bibliotek fremstår som fulle boklagre og ikke som attraktive steder for kultur, læring og opplevelser. IFLA anbefaler to til tre bøker per innbygger, avhengig av kommunestørrelsen. Med utgangspunkt i tallene fra 2012 vil IFLAs anbefalinger innebære en reduksjon av boksamlingene på landsnivå fra 18 til et sted mellom 10 og15 millioner bind.

Omløpstall

En måte å beskrive bruken av samlingen på er ved hjelp av omløpstallet. Omløpstallet fremkommer ved å dele faktisk utlån med det totale antall medier. Fordi omløpstallet viser bruk av samlingene, er det en viktig indikator i arbeidet med samlingsutvikling i biblioteket. Hva vi bør anse som et rimelig omløpstall vil variere med typen medier og kommunestørrelse. Det er dessverre liten faglig diskusjon om omløpstall, og det eksisterer ingen veiledende normer.

Tabellen nedenfor viser typiske omløpstall (medianen) for ulike kategorier av bøker etter kommunestørrelse. Tallene gjelder 2012 og 2010. Tallene for 2010 er i parentes.

Mønsteret er klart. Barnebøker har langt høyere omløpstall enn skjønnlitteratur for voksne, som igjen ligger høyere enn faglitteratur for voksne. Større kommuner har høyere omløpstall enn mindre kommuner.

Ti av de femten cellene i tabellen havner under ett-tallet. Dersom omløpstallet ligger under en, betyr det at hver bok i gjennomsnitt blir utlånt mindre enn én gang per år. Selv om det ikke finnes noen normer for omløpshastighet virker det rimelig å si at omløpstall under ett-tallet i hvert fall er for lave. Resultatet er at lånerne opplever at bøkene de finner i hylla er de samme fra gang til gang.

Evalueringen av den norske innkjøpsordningen for sakprosa viste at utlånskurven for sakprosa utgitt i 2005 toppet seg i 2006 (figur under til venstre), med 66 tusen utlån. I 2007 hadde utlånet av de samme bøkene sunket til 27 tusen. Halveringstiden var altså mindre enn ett år. Vi har dessverre ikke studier som viser kurvens videre forløp, men det ligger i kortene at den fortsetter å synke (Slaattaa, 2008 s. 56). Dette viser at mye av sakprosaen som utgis fort mister sin relevans i folkebibliotekene, og at det raskt oppstår behov for kassering.

Selv om samlingene i Norge fortsatt er store, viser den nasjonale statistikken at det har vært en nedgang i folkebibliotekenes boksamlinger. Siden 2002 har det vært en nedgang på 14,65 %, fra 20,8 millioner bøker i 2002 til 17,7 millioner i 2013. Men her må vi skille mellom barn og voksne. Mens barnebøkene holder stand, så skyldes nedgangen kraftige kutt i boksamlingene for voksne. Bøker for voksne har hatt en reduksjon på 22 % fra 2002 til 2013. Avgangen har økt etter 2008. I årene 2008 til 2013 ble de totale samlingene redusert med 1,9 millioner bind (Statistisk sentralbyrå, 2014).

Figuren over til høyre illustrerer nedgangen i bestanden av bøker for voksne i folkebibliotekene fordelt på skjønnlitteratur og faglitteratur. Fagbøkene er representert med kolonner og skjønnlitteraturen som linje. Diagrammet viser at nedgangen er relativt jevnt fordelt mellom fag- og skjønnlitteratur.

Vi finner ulike forklaringer på denne utviklingen. Evalueringen av Kulturløftet peker på at folkebibliotekene opplever en nedgang i midler til innkjøp av nye medier (Kulturdepartementet, 2013). Økt fokus på kassering og samlingsutvikling kan også bidra til å forstå nedgangen.

Buskerudgeriljaen

Dugnaden i Hallingdal ga oss interesse for samlingsutvikling samtidig som den førte til en erkjennelse av manglende kunnskap om kassering. Dette ville jeg og kolleger i fylkesbiblioteket gjøre noe med. De siste seks årene har vi satset på systematisk samlingsutvikling gjennom en rekke konkrete tiltak. Tiltakene har vokst frem gjennom flere parallelle prosesser. Noen bygger på foreliggende empiri og aktuell forskning, mens andre er knyttet til bruk av IKT og sosiale medier i bibliotekene. Som helhet har dette initiativet klare trekk av entreprenørskap.

I vårt arbeid har det vært viktig å huske at alle bibliotekene er selvstendige enheter. Buskerud fylkesbibliotek er en støttespiller, ikke en overordnet instans. Vi startet ikke med en stor og overgripende plan, men har i praksis arbeidet med innovasjon, nytenking og endringsprosesser i en lang rekke lokale folke- og skolebibliotek. Det er summen av parallelle tiltak gjennom fem år som har løftet samlingsutvikling og kassering ut over det lokale biblioteket. Fylkesbiblioteket har fungert som den sentrale noden i et regionalt nettverk med Buskerud fylke som ytre ramme.

Kasseringen i Hallingdal viste at vi trengte dedikerte personer som kunne jobbe med denne typen arbeid. Gruppen som gjennomførte det første kasseringsoppdraget, fikk tidlig tilnavnet «Buskerudgeriljaen». Valget av gerilja i navnet uttrykte et ønske om å rykke ut, aksjonere, sette fokus på et tema og lage stunts. Navnet ga gruppa identitet og ble en effektiv synliggjøring.

Begrepet gjorde oss raskt kjent i bibliotekfeltet, også utenfor fylkets grenser. Geriljaen bygget gradvis opp egen kompetanse og trygghet til å gå inn i kasseringsoppdrag som Buskerudgeriljaen. Troverdigheten bygger på våre resultater i praksisfeltet og vår faglige tyngde, ikke vår tilhørighet til fylkesbiblioteket og fylkeskommunen som sådan.          

Fylkesbibliotekene i Norge har som hovedmål å være regionale utviklingsaktører. Buskerudgeriljaens erfaring er at nærhet til praksisfeltet er avgjørende for å få endring til å skje. Det er arbeidet vi gjør sammen med de ansatte på det enkelte bibliotek som gir geriljaen legitimitet og som gjør at andre ønsker å bruke gruppen i eget arbeid med samlingsutvikling.

Geriljaen rykker kun ut på invitasjon. Vi har kapasitet til to kasseringer årlig, hvor det som regel settes av to arbeidsdager. Sammen med lokalt ansatte vil Buskerudgeriljaen normalt rekke å gjennomgå en samling med en bestand på inntil femten tusen medier.

I det følgende vil vi presentere de viktigste tiltakene Buskerud fylkesbibliotek har utviklet, systematisert og gjennomført.
 

CREW – retningslinjer for kassering

Da Buskerudgeiljaen skulle ut på sin første kassering søkte vi etter litteratur som kunne gi oss mer kunnskap. Publikasjonen vi i hovedsak benyttet var CREW – continious review evaluation and weeding, en kasseringsmanual som har vært benyttet i mer enn 30 år i Texas, USA (Larson, 2012).

Geriljaen så tidlig behov for oversettelse og bearbeiding av manualen. Vi kontaktet utgiveren, Texas State Library and Archives Commission, og fikk tillatelse til å lage en norsk utgave. Den norske versjonen var ferdig oversatt og tilpasset norske forhold i 2011. Dette var den første utgaven på et annet språk enn engelsk.

For å sikre best mulig spredning av innholdet, er det også etablert et eget nettsted «crewinorge.org» hvor retningslinjene er publisert. Håndboka kan lastes ned i fra nettstedet. Den er også trykt som eget hefte, og selges via fylkesbiblioteket og Biblioteksentralen. I perioden februar 2011 til mai 2013, har nesten fem tusen besøkt nettstedet. Av disse er nesten tre tusen unike besøkende. Antall sidevisninger har vært seksten tusen. Når vi vet at norske folke- og skolebibliotek til sammen har mindre enn tre tusen årsverk, er dette høye tall. Manualen er solgt i 225 eksemplarer og femti eksemplarer er fordelt gratis til alle bibliotekene i Buskerud. Flere fylkesbibliotek har kjøpt inn og distribuert manualen til alle bibliotek i eget fylke.

CREW fungerer både som et praktisk oppslagsverk og som læreverk for å øke kunnskapen om kassering. Den norske oversettelsen av CREW har vært pensum på bibliotekarutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus siden 2011. Geriljaen har fått positive tilbakemeldinger på at biblioteksektoren har fått et praktisk verktøy for samlingsutvikling og kassering på norsk. I en spørreundersøkelse om samlingsutvikling høsten 2012 var det en av respondentene som uttalte: «Hos oss er det før og etter CREW, ferdig med det. Takk!» (Røgler, 2012a).

Vi opplever at anerkjente veiledere og standarder, som f. eks. CREW, er med på å skape trygghet og forutsigbarhet i fagmiljøet. Et regelsett det kan henvises til over tid, knytter den individuelle fagligheten opp til et felles samlingspunkt og skaper en fast faglig kjerne. Standarder og prosedyrer som kontinuerlig blir brukt er viktige for å etablere og sikre en felles kasseringspraksis. Den norske utgaven av CREW legitimerer kassering og inngår som en del av den faglige bibliotekdiskursen. CREW er det teoretiske rammeverket som gjør at bibliotekansatte faktisk kasserer, og at det skjer på en profesjonell måte.
 

Trangt i hylla?

Humor har spilt en sentral rolle i mitt arbeid med kassering og brukes som ledd i en positiv reformulering av et sensitivt tema. Når man jobber med et kontroversielt tema som kassering, kan humor fungere som en frigjørende faktor. Humor er med på å ufarliggjøre og gir alternative innganger til tematikken.

Etter modell av awfullibrarybooks.net ble det etablert et nettsted hvor jeg som leder av Buskerudgeriljaen jevnlig publiserer gode kasseringskandidater – med bilder av forsidene. Bruk av illustrasjoner, gjerne ufrivillig komiske fra bøkene er sentralt for å vise hvorfor dette er bøker som bør tas ut av samlingen. Titlene kommer dels fra kasseringer fylkesbiblioteket har deltatt i og dels fra forslag sendt inn fra andre bibliotek. Bloggen «trangtihylla» (Røgler, 2013) har med sin humoristiske tematikk vært et bidrag til å gjøre kassering mindre kontroversielt. Målet med bloggen er å skape oppmerksomhet rundt kassering på en utradisjonell og uhøytidelig måte.

Bloggen ble etablert i mai 2010 og har i gjennomsnitt ca. 800 besøk i måneden. Postene har i perioder vært delt på Facebook og Twitter for å nå flere lesere.

Kassering som kunst

Geriljaens andre kasseringsstunt førte til et spennende samarbeid med kunstneren Rune Guneriussen. Han ønsket kasserte bøker og har senere laget installasjoner av de flere tusen bøkene han fikk. Guneriussen er en konseptkunstner som arbeider i grenselandet mellom installasjon og fotografi. Hans bokinstallasjoner har fått omtale i nasjonale media, både i tv og radio. Samarbeidet ble også omtalt i Bibliotekmeldingen fra 2009 (Kulturdepartementet, 2009).

Kasserte bøker kan også benyttes som byggemateriale. Etter inspirasjon fra Trondheim lagde ansatte i Drammensbiblioteket en bokborg av kasserte bøker. Borgen ble høytidelig åpnet av ridder «Pager Turner» med en barnehage som glade gjester. Borgen ble et flott blikkfang i barneavdelingen og så mye brukt til lek og lesing at den etter et par års intensiv bruk måtte fjernes fordi den var utslitt.

Kassering er vanligvis noe som foregår i det stille. Selve tanken på å kaste bøker er ubehagelig, både for bibliotekarer og for publikum. Men denne holdningen står i veien for bibliotekenes egen utvikling. Da bøkene ble transformert til kunst, løftet vi de kasserte bøkene ut i det offentlige rommet. Vi våget å synliggjøre kassering som en del av bibliotekenes faglige praksis.
 

Det fysiske rommet

Det er et økende fokus i bibliotekfeltet, både nasjonalt og internasjonalt, på biblioteket som sted. Dette skjer samtidig som bibliotekets oppgaver er i endring. Kunnskapssamfunnets bibliotek må organiseres etter menneskers behov i vid forstand, noe som ofte vil innebære at det blir mindre av både bøker og hyller. Når både bøker og hyller forsvinner blir det åpning for å tenke nytt om bibliotekrommet. Mange bibliotek har latt seg inspirere av den danske rapporten «Folkebibliotekerne i vidensamfundet» og fire-romsmodellen som presenteres i denne (Styrelsen for bibliotek og medier, 2010).

Majoriteten av kasseringsstuntene har medført omfattende endringer av bibliotekrommet. Selv om det ikke er satt av penger til å gjøre nyinnkjøp av møbler eller annet inventar, er det likevel mulig å gjøre betydelige endringer i rommet. Færre og lavere hyller gir større romfølelse. I et tilfelle klarte vi å minske høyden på hyllene ute i det åpne rommet ved å fjerne øverste hylle på samtlige bokhyller. Forskjellen var dramatisk og brukerne ble svært fornøyd med å få et lokale som var både mer innbydende og enklere å orientere seg i.

I et skolebibliotek ble det etter intensiv kassering gjennomført en større fornying av lokalet. Tilsammen ble det brukt nærmere 100 000 kr. på å lage et helt nytt bibliotek, inkludert nye hyller, møbler, maling og ny lesesal (Røgler, 2010). Økt fokus på skolebiblioteket ga varig økt bruk fra elevene og bidro til å synliggjøre bibliotekets betydning overfor ledelsen.
 

Spredning i sosiale medier

Bruken av sosiale medier har vært sentral i spredningen av «Buskerudgeriljaens» resultater med kassering. Sosiale medier har i hovedsak blitt benyttet for å reklamere overfor bibliotekfeltet. Gjennom før- og etterbilder på Flickr, videoer av resultatene på Vimeo og publisering av resultatene på ulike nettsteder, har vi oppnådd en spredning av resultatene som ville vært vanskelig uten sosiale media. Som et eksempelvis har bildene på bildedelingsnettstedet Flickr.com hatt mer enn 5000 visninger. Bildene brukes for å dokumentere arbeidsprosessene og for å forsterke budskapet. Særlig før- og etterbilder understreker effekten kassering har på bibliotekrommet (Buskerud fylkesbibliotek, 2014).

Drøyt halvparten av de bibliotekansatte i Norge er medlemmer av den nasjo­-
nale epostdiskusjonsliste, «Biblioteknorge». Dis­ku­sjonslisten har vært jevnlig brukt for å reklamere og informere om ulike aspekter ved kassering og samlingsutvikling.
 

Synlighet i media             

Den norske bibliotekdebatten kan virke intern og innadvendt. Bibliotekarene diskuterer hovedsakelig med hverandre. Bibliotekmiljøet har lenge etterlyst tilstedeværelse og politisk agendasetting i tradisjonelle media. Kasseringsprosjektet har kommet langt i å oppnå dette. Det å kassere bøker bryter med vante forestillinger om hvordan litteratur skal håndteres. Når kassering gjennomføres i full offentlighet, med humør og engasjement, er det faktisk nyhetsstoff.

Våre stunts har fått dekning i media, både lokalt, regionalt og nasjonalt. En journalist i Morgenbladet fant bildene fra Hallingdal på Flickr og skrev et kritisk innlegg mot kassering (Gundersen, 2008). Journalisten sa blant annet at: «Futuristene ville brenne bibliotekene. Bibliotekarene vil heller kaste bøkene». Artikkelen førte til debatt i ulike media, både innenfor og utenfor bibliotekfeltet.

Geriljaen har jobbet bevisst med politisk agendasetting. Vi vil at publikum skal oppleve bibliotekene som nyskapende. Sommeren 2012 ble jeg intervjuet av «Klassekampen» om kassering i en digital tid (Flemmen, 2012). Artikkelens hovedtema handlet om nedgangen i bestand på to millioner bøker i norske folkebibliotek de siste ti år. Jeg påpekte at dette var en positiv utvikling. Dagens bibliotek har for mange bøker.               

Buskerudgeriljaens deltagelse i NRK P2s radioprogram «Radiofront» var også viktig for å spre kunnskap om hvorfor kassering er nødvendig, overfor et større kulturinteressert publikum. Tittelen på programmet var: «Og samleren og dennes natur» (Kvaal, Vera and Gjertsen, Jostein, 2011). Vi ble intervjuet av en journalist som var skeptisk til kassering. Hennes møte med bokborgen i Drammen satte henne på en hard prøve, særlig da hun oppdaget en av sine favorittforfattere brukt som byggemateriale i borgen. Programmet hadde likevel en god balanse mellom geriljaen, intervju med en arkivar og kunstneren Guneriussen som fortalte om sine erfaringer med bruk av bøker som materiale.

Faglig igangsetting og opplæring

Geriljaens virksomhet har også bidratt til økt interesse for kassering og samlingsutvikling i fagmiljøet. Som «geriljaleder» har jeg de siste årene holdt en rekke foredrag om kassering både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Flere kommenterte i spørreundersøkelsen fra 2012 at foredragene inspirerte til å reise tilbake til eget bibliotek og starte kassering, «Vi var på kurs i samlingsutvikling og det fikk fart på kasseringen». Erfaringene har også blitt formidlet på to Northumbria-konferanser, en internasjonal konferanse om statistikk og måling. (Røgler, 2009) og (Røgler, 2011).

Det tiltaket som har vist seg å ha størst spredningseffekt, har vært verkstedene i samlingsutvikling. En av fylkesbiblioteksjefene hadde lagt merke til Buskerudgeriljaens arbeid og ønsket at jeg skulle holde et kurs for bibliotekansatte i eget fylke. Opplegget ble videreutviklet til et verksted i samlingsutvikling. Denne typen samlinger har nå vært holdt i tretten av nitten fylker for nærmere 350 bibliotekansatte.

De sentrale elementene i verkstedene er: Tid til egen refleksjon om kassering, kjenne på vonde følelser forbundet med kassering, jobbe med positiv reformulering og ikke minst få diskutert hva som er god kasseringspraksis. Gjennom presentasjon av sentrale tema og verktøy, kombinert med praktiske oppgaver, får deltagerne økt kunnskapen om kassering og samlingsutvikling. Kassering er først og fremst en praksis. Tilbakemeldinger på seminarene har vist meg at verkstedet er broen fra å tenke på kassering til faktisk å gjøre det.

Gjennom Buskerudgeriljaen, kasseringsstunt, kasseringsmanualen CREW, Trangtihylla, bruk av sosiale media, presseoppslag og ulike opplæringstiltak har fylkesbiblioteket satt fokus på viktigheten av systematisk kassering.

Tiltakene er av ulik art og omfang, noe som etter vårt syn er en viktig årsak til at det fungerer i praksis. Systematisk satsing over tid med en rekke ulike verktøy til hjelp, er det vi opplever gir størst effekt.
 

Fra angst til humor

Det finnes et uttal teorier som søker å beskrive hvordan endring kan skje. For å nå målet med utviklingsarbeidet har det vært nødvendig å jobbe med grunnleggende verdier, følelser, kultur og tradisjoner. Ut i fra mine erfaringer er dette de sentrale områdene å adressere for å få kassering til å skje. De grunnleggende verdiene har vært sentrale uavhengig av geografisk plassering og bibliotekstørrelse. Et viktig redskap for å jobbe med verdiene har vært målrettet bruk av humor.

Humor kan være viktig for å etablere, opprettholde og forsterke en god relasjon. Siden relasjoner bygges i kommunikasjon og samhandling, kan humor være et viktig redskap både for å løse opp i konflikter og for å skape samhørighet. Forhold som oppstår i samhandlingen, og som kan true et godt kommunikasjonsklima, kan ufarliggjøres med riktig bruk av humor.

En trussel mot kassering er de utallige historiene som har fått negativ omtale hos media, bibliotekeier og brukere som følge av kassering. En biblioteksjef har opplevd å måtte stå til ansvar overfor egen rådmann fordi hun kasserte offentlig eiendom, enda så utdatert og ubrukelig det var. Et mer kuriøst eksempel er en biblioteksjef som fylte bilen med bøker, kjørte ut i skogen og gravde ned kasserte bøker for å unngå offentlig oppmerksomhet. Noen år senere kom gravemaskinene og gravde bøkene opp igjen fordi det skulle bygges et pleiehjem på området.

Verkstedene for kassering har vært viktige fora for å jobbe med motstand mot kassering. Motstandere av kassering blir anerkjent, og deres begrunnelser og følelser blir tatt på alvor. Samtidig kan ikke personlig motstand gjøre at det ikke blir kassert. Min oppgave i slike tilfeller har vært å bekrefte og bevege. Målet er å få færre følelsesladede beslutninger og flere som er faglig begrunnet. Ansatte som ikke ønsker å kassere får kjent på egne følelser, de får reflektert rundt egen motstand, og de får kunnskap om hvorfor kassering er viktig. Sammen øver vi opp en mer kunnskaps- og erfaringsbasert praksis. På en samling jeg holdt var det en som på slutten av dagen i plenum uttalte at han aldri vil like å kassere, men at han etter kursdagen forstår hvorfor det er nødvendig.

Positive reformuleringer har vist seg nyttige. I stedet for å spørre hvorfor det er så vanskelig å kassere, spør jeg heller hvilke gevinster vi får med å kassere. I forkant av kasseringsverkstedet velger deltagerne kasseringskandidater fra eget bibliotek. Oppgaven blir et startpunkt for refleksjon. På kursdagen må alle vise frem og begrunne sitt valg av kasseringskandidat. Gjennomgangen skaper alltid mye latter og ettertanke og bidrar til å sette stemningen for dagen. Mange på kursene har egne historier om kassering som de ønsker å dele. Det gjør inntrykk når en biblioteksjef med latter i stemmen uttaler: «Det er bare de 1000 første du kasserer som gjør vondt».      

Fra usikkerhet til trygghet

Ulike spenninger og konflikter kommer til uttrykk når det skal kasseres. Den enkelte ansatte står i en konflikt mellom det profesjonelle og det private, mellom egen faglighet og tradisjoner. Bibliotekansatte kan også føle uro for negative reaksjoner fra publikum, media eller bibliotekeier.

Ulik kasseringspraksis i biblioteket er også en kilde til at bibliotekansatte unnlater å kassere, fordi man frykter interne konflikter i biblioteket. Når avdelingen for voksne kasserer langt mer enn barneavdelingen og det ikke er enighet om rutinene for kassering, vil konsekvensen fort kunne bli intern uenighet.

Målet med de ulike tiltakene er å gå i dialog med skeptikerne og jobbe på lag med de positive. Det er hovedgrunnen til at kasseringsgeriljaen aldri rykker ut uten å ha blitt invitert. Det må ligge et positivt ønske om endring av egen kasseringspraksis før geriljaen rykker ut. Et konkret eksempel fra en kassering i en videregående skole beskriver dette:

Den første timen i et kasseringsstunt er alltid den viktigste. Det er her vi gjennomgår hva som skal gjøres og ikke minst kjenne på eventuell motstand mot kassering. I dette tilfelle var bibliotekleder svært skeptisk og ønsket ikke vår hjelp. Imidlertid var det hun som hadde invitert oss inn for å hjelpe til. Gjennom å anerkjenne hennes følelser og samtidig vektlegge hennes faglighet og ansvar for samlingen ble det en bevegelse. Bibliotekleder har alltid kontroll over det som skal kasseres, og har alle muligheter til å overprøve geriljaens beslutninger (Røgler, 2010).
 

Fra perifer til aktiv deltager

I arbeidet med kassering har vi funnet god nytte i Lave og Wengers teorier om praksisfellesskap. Begrepet situert læringsteori kan føres tilbake til Lave og Wengers teori om «legitim perifer deltagelse». Deltagerne som øver seg sammen har en legitim, rettmessig tilhørighet til det sosiale fellesskapet. Perifer innebærer at nybegynnere i kassering ikke deltar fullt ut, og at det skjer en gradvis progresjon etter hvert som de blir mer fortrolig med å kassere.

Spredningen av resultatene etter kasseringsstuntene skapte interesse blant perifere deltagere i nettverket av bibliotek i Buskerud. Et eksempel på dette var kassering på et skolebibliotek hvor bibliotekleder i utgangspunktet var svært skeptisk til kassering. Hennes positive erfaringer med kassering, førte til at en annen skeptisk bibliotekleder på en annen videregående skole ønsket hjelp av geriljaen.

Endring av praksis forutsetter at den enkelte deltager har lært seg noen nye måter å utføre sine oppgaver på. Lave og Wenger argumenterer for at læring må betraktes som en dimensjon ved sosial praksis. Dermed utvides læring til et begrep som har betydning for produksjon og reproduksjon av sosiale praksiser i den sosiale verden. Lave og Wenger forsøker å få fram poenget om deltagelse i den sosiale verden som utgangspunkt for læring gjennom å begrepsfeste deltagelse som «legitim perifer deltagelse» (Lave og Wenger, 1991).

Legitim perifer deltagelse refererer både til utvikling av individuelle ferdigheter, for deltagelse i sosiale praksiser, og til reproduksjon og omdanning av fellesskapets praksiser. Vedvarende læreprosesser, forstått som tilegnelse og omdanning av praksis gjennom deltagelse, er en avgjørende faktor for realisering av den sosiale verdens organisering og struktur.

Læring handler først og fremst om å gjøre mennesker til fullverdige deltagere i den verden de lever i, og bare i mindre grad om abstrakt kunnskap om denne verden. Det som kjennetegner en bibliotekansatt som fullverdig deltager i et kasseringsteam, er at hun tar aktivt del i alle aspektene ved kassering. Hun foreleser ikke om prinsipper, men velger ut kasseringskandidater, diskuterer utvalget med de andre i teamet og utfører det praktiske kasseringsarbeidet.
 

Kognitiv dissonans

Vi søker hele tiden balanse og overensstemmelse mellom måten vi oppfører oss på og tenker på. Kassering er ubehagelig fordi den setter to verdier opp mot hverandre. Vi vil bevare bøkene og fornye samlingene på samme tid. Kognitiv dissonans er en form for indre konflikt – en ubehagelig opplevelse av at observasjoner, antagelser, holdninger og atferd ikke henger sammen.

Denne konflikten medfører et stort behov for å endre på noe som ikke passer sammen – oppførselen, holdningen eller måten man tenker på. Kognitiv dissonansteori har tradisjonelt vært en sentral teori for å forklare holdningsendringer. «Når det er gap mellom hva man gjør, og hva man tenker, eller hva man gjør, og hva man sier, kan det oppstå kognitiv dissonans (Festinger, 1957).

Hvert år intervjues nye bibliotekarstudenter i bibliotektidsskrifter om hvorfor de vil bli bibliotekarer. Mange studenter oppgir at det er gleden ved å lese som har fått dem til å søke seg til studiet. Vi vet at det er en kjerneoppgave i bibliotekarbeidet å kassere, samtidig føler vi et ubehag ved å fjerne bøker fra samlingen. Dette forholdet kan beskrives som kognitiv dissonans.

Kassering av bøker er tilordnet sterke negative konnotasjoner og forbindes ofte med diktaturers bålbrenning og sensur. Som konsekvens unngår en del bibliotekansatte kassering. Dermed slipper de også å sette seg inn i problematikken og foreta vurderinger som oppleves som vanskelige. Bibliotekarer må lære seg å skille mellom egen privat kasseringspraksis og det de gjør i sitt profesjonelle virke. Bibliotekarer skal benytte tilegnet kunnskap, praktisk erfaring, refleksjon i handling og tilgjengelige hjelpemidler for å kassere på en profesjonell måte.

Mine holdninger til kassering ble satt på en prøve da fylkesbiblioteket fikk den første henvendelsen om hjelp til kassering. I mitt møte med det som kan karakteriseres som en problematisk situasjon, måtte jeg tilegne meg mer kunnskap om kassering og ikke minst oppøve en refleksjon i handling.

Prokrastinering, det å utsette noe man har planlagt å gjøre, har også betydning. I stedet for å ta standpunkt til om en bok skal kasseres, flytter man rundt på hyllene eller magasinerer. Dette er en ressurskrevende måte å utsette problemet på.

For å avhjelpe kognitiv dissonans i kasseringsarbeidet, har jeg erfart at en mer systematisk informasjonsinnhenting og refleksjon kan være til god hjelp. Donald Schön forklarer dette som å ha en ’reflekterende samtale med situasjonen’ (Schön, 1983, s. 76). Schön definerer ikke refleksjon direkte, men bruker i stedet refleksjon over handling og refleksjon i handling. En profesjonell person kjennetegnes ved at hun kan reflektere i handling, dvs. være i stand til å handle samtidig som hun reflekterer og spontant setter ny innsikt, nye holdninger og ferdigheter ut i livet. Refleksjon i handling innehar et element av eksperimentering, men bygger på erfaring og intuisjon.

Ved gjentatte kasseringer etableres et omfattende repertoar som bygger ned den kognitive dissonansen.
 

Spørreundersøkelse høsten 2012

September 2012 ble medlemmene av den nasjonale diskusjonslisten «Biblioteknorge» invitert til å svare på en undersøkelse om kassering og samlingsutvikling. Formålet med undersøkelsen var å avdekke i hvilken grad tiltakene fra Buskerudgeriljaen hadde oppnådd synlighet i bibliotekfeltet. Det er ca. tre tusen personer påmeldt listen. Antall respondenter var 348. Det er rimelig å anta at de som svarte på undersøkelsen har en spesiell interesse for kassering. Litt over halvparten av respondentene jobbet i folkebibliotek. To av fem av respondentene var over gjennomsnittet opptatt av samlingsutvikling, mens halvparten svarte at de var gjennomsnitlig ­interessert. Gledelig 97% av respondentene arbeider i bibliotek hvor det var gjennomført kassering i 2012.

Respondentene ble spurt om hvilke tiltak av Buskerudgeriljaen de kjente til. Tabellen under viser hvordan svarene fordelte seg på det enkelte tiltak.

En tredjedel av respondentene jobber i bibliotek som har benyttet CREW-manualen og nesten alle svarer at CREW har gitt dem større trygghet i arbeidet med kassering.

Min antagelse om at biblioteklederens betydning ble bekreftet. Nesten ni av ti svarer at ledelsen er opptatt av samlingsutvikling. Dette tallet sier mye om hvor viktig lederens rolle er for drift og utvikling av biblioteket. Lederens prioriteringer er avgjørende for hva som skjer av utvikling i biblioteket. Jeg hadde også tatt med et spørsmål om hva som skal til for å få ledelsen mer opptatt av samlingsutvikling. Et av svarene pekte på behovet for å få personer utenfra til å synliggjøre kasseringsbehov:

At noen utenfra (f.eks. fra fylkesbiblioteket?) kommer med ’friske øyne’ og sier at det absolutt kan kasseres mer enn vi gjør i dag… (Røgler, 2012a)

Tallene fra undersøkelsen underbygger at satsingen på samlingsutvikling har vært synlig i bibliotekfeltet og at flere av de utviklede verktøyene er i bruk.
 

Avslutning

Dette utviklingsarbeidet har vist at det mulig å endre bibliotekansattes praksis både lokalt, regionalt og nasjonalt. Arbeidet viser også at endringsarbeid har best effekt når det skjer systematisk over tid med mange ulike tiltak involvert.

Ved å øve oss sammen på kassering i et praksisfellesskap utvikler vi vår egen kasseringspraksis. Utviklingsarbeidet er i så måte et eksempel på læring gjennom «legitim perifer deltagelse». En suksessfaktor i alt endringsarbeid er å ha en solid forankring i praksisfeltet, noe som gir troverdighet. Geriljaen har gjennom sitt arbeid opparbeidet stor troverdighet.

Utviklingsarbeidet understreker lederens sentrale rolle i alt endringsarbeid, noe som ble bekreftet av spørreundersøkelsen foretatt høsten 2012. Lederen spiller en avgjørende rolle for at kassering skjer i det enkelte bibliotek. Lederen har definisjonsmakten når det gjelder bibliotekets prioriteringer og når lederen sier og viser i handling at kassering er viktig, vil kassering også gjennomføres.

Måten endringsarbeidet med kassering har vært utført på, mener jeg kan benyttes i andre tilsvarende situasjoner som kan beskrives som problematiske. Buskerudgeriljaens utviklingsarbeid med kassering kan fungere som en modell i situasjoner hvor nærhet og samhandling med praksisfeltet er sentralt for å oppnå resultater.

Om artikkelen

Jannicke Røgler drøfter i denne artikkelen norsk kasseringspraksis og samlingsutvikling. Med utgangspunkt i et lokalt kasseringstiltak i Buskerud fylke, viser hun hvordan et utviklingstiltak kan få effekt lokalt, regionalt og nasjonalt. Ved bruk av ulike case undersøkes det hvordan kassering fikk plass på den bibliotekfaglige dagsorden. Endringsarbeidet har en aksjonspreget, innovativ og praksisnær tilnærming. I tillegg knyttes endringsarbeidet både til teori og empiri. 

Artikkelen viser at det er mulig å endre bibliotekansattes praksis ved systematisk utviklingsarbeid. Arbeidet viser også at endringsarbeid har best effekt når det skjer med mange tiltak involvert. Utviklingsarbeidet er et eksempel på organisasjonslæring gjennom «legitim perifer deltagelse». For å ha suksess med endringsarbeid er det nødvendig med solid forankring i ledelsen og praksisfeltet. Metodikken utviklet i dette utviklingsarbeidet anbefales for andre tilsvarende endringsarbeid.

Artikkelen har to hoveddeler. Den første delen beskriver prosjektets utvikling og hva vi har lært underveis. Ikke bare om kassering, men om utviklingsarbeid i bibliotekfeltet generelt. Den andre delen viser hvordan disse erfaringene kan tolkes og utdypes gjennom ulike teoretiske perspektiver. Dette teorimangfoldet er typisk for praktiske fagfelt. Det finnes ikke en overordnet teoretisk modell som styrer bibliotekenes virksomhet. Praksisfag skiller seg fra teorifag. Det som binder bibliotekfeltet sammen er ikke teorier, men praksiser. Faget konsolideres gjennom felles faglige praksiser. Det betyr at kasseringsprosjektet ikke bare dreier seg om praktisk nytte, men om utvikling av bibliotekfaget som selvstendig fagfelt. 

Jannicke Røgler er leder av Buskerudgeriljaen og jobber til daglig som rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek. Artikkelen er en norsk versjon av en artikkel som sto på trykk i Journal of Library Administration, Volume 54, issue 5. 

Litteraturliste

Buskerud fylkesbibliotek. (2014). Bilder av kassering på Flickr. Flickr. Billedbase. Hentet 1. oktober 2014, fra http://www.flickr.com/photos/buskfyb/collections/72157623334641144

Byberg, L. (Ed.), 2006. Velge og vrake : samlingsutvikling i folkebibliotek. Biblioteksentralen, Oslo.

Dewey, J. (1916). Democracy and education : an introduction to the philosophy of education.New York: Macmillian.

Festinger, L. (1957). A Theory of Cognitive Dissonance. Stanford University Press.

Flemmen, H. (2012). To millioner færre bøker. Klassekampen. Oslo.

Gundersen, H. (2008). Luftighetsdoktrinen. Morgenbladet. Hentet 2. mai 2013, fra http://morgenbladet.no/boker/2008/luftighetsdoktrinen

Koontz, C., & Gubbin, B. (2010). IFLA Public Library Service Guidelines. ­Walter de Gruyter.

Kulturdepartementet. (2009, april 17). St.meld. nr. 23 (2008-2009). Stortingsmelding. Hentet 24. mai 2013, fra http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2008-2009/stmeld-nr-23-2008-2009-.html?id=555516

Kulturdepartementet. (2013, februar 28). NOU 2013: 4. NOU. Hentet 29. mai 2013, fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/nouer/2013/nou-2013-4.html?id=715404

Kvaal, Vera, & Gjertsen, Jostein. (2011, oktober 9). Om samleren og dennes natur. Radiofront. NRK, p2.

Larson, J. (2011). CREW Håndbok i samlingsutvikling for bibliotek. (J. Røgler, Overs.). Drammen: Buskerud fylkesbibliotek. Hentet 14. mai 2013 fra http://crewinorge.org/

Larson, J. (2012). CREW: A Weeding Manual for Modern Libraries. Austin, Tex.: Texas State Library and Archives Commission. Hentet 15. mars 2013 fra https://www.tsl.state.tx.us/ld/pubs/crew/index.html

Lave, J., & Wenger, E. (1991). Situated Learning: Legitimate Peripheral Participation. Cambridge University Press.

Røgler, J. (2009, august). Less is more… : Turnover rates and professional debate in Norway. Hentet 16. mars 2013, fra https://docs.google.com/document/d/1F5dM0HELvvUXWIkTWcpYlJ22eO_B6BLtLVviqxleuws/preview

Røgler, J. (2010). Extreme makeover at Lier upper secondary school. Scandinavian Public Library Quarterly, 2010(4), 18–19.

Røgler, J. (2011, september). Collection development as a political process: a case from Norway. Hentet 16. mars 2013, fra https://docs.google.com/document/d/1opOOIpentBuuGc0tvGIfIaPd0mzOHcMk_LqjLY1CuqM/edit?hl=no

Røgler, J. (2012). Spørreskjema om kassering og samlingsutvikling. Hentet 14. september 2012, fra https://docs.google.com/spreadsheet/viewform?formkey=dE03V05IYjJUYndBUzdKRHVKZ0NidWc6MQ

Røgler, J. (2013). Trangt i hylla? | En kasseringsblogg fra Buskerudgeriljaen. Hentet 22. august 2012, fra http://trangtihylla.wordpress.com/

Schôn, D. A. (Donald A. (1983). The Reflective Practitioner: How Professionals Think in Action. Basic Books.

Slaattaa, T. (2008). Innkjøpsordningen for sakprosa – Litteraturpublikasjon. Hentet 20. februar 2013, fra http://kulturradet.no/litteratur/vis-publikasjon/-/asset_publisher/jID5/content/publikasjon-innkj%C3%B8psordningen-for-sakprosa

Statistisk sentralbyrå. (2013). KOSTRA-databasen – Nøkkeltall og grunnlagsdata – SSB. Kostra-databasen. Hentet 31. mai 2013, fra http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommune-stat-rapportering/kostra-databasen

Styrelsen for bibliotek og medier. (2010). Folkebibliotekerne i vidensamfunnet : rapport fra Udvalget om folkebibliotekerne i vidensamfundet. Hentet fra http://www.kulturstyrelsen.dk/fileadmin/publikationer/rapporter_oevrige/folkebib_i_vidensamfundet/pdf/Folkebib__i_videnssamf.pdf

Vygotsky, Lev: Tænkning og sprog. København, 1982