Anine Kierulf om Deichman-situasjonen: – Helt uakseptabelt

– Det er helt uakseptabelt. Vi lever i en rettstat der det er retten som styrer. Dette er en situasjon der vi lar makt bli til rett, uttaler hun i den nyeste episoden av podkasten Takk og lov.

Les også

• Knut Skansen om Legatum-saka: – Ei av dei vanskelegaste avgjerdene eg har teke
• Deichman Bjørvika snur: Avslag for Renaud Camus
• DEBATT: Rasisme hører ikke hjemme på biblioteket
• DEBATT: Ille å utestenge uten å ha lest
• Intervju med Anine Kierulf (2020): Skal være åpent for ulike samfunnssyn

Fælt tankegods er ikke problemet

Etter først å ha gitt forleggeren Legatum lov til å ha en pressekonferanse i forbindelse med lanseringen av Renaud Camus´ bok Dere skal ikke erstatte oss!, konkluderte Deichman fredag forrige uke med at sikkerhetsopplegget som politiet ville eller kunne sette i verk, ville bli for belastende for de andre som skulle benytte biblioteket den dagen.

– Lanseringen av boken til Camus ble ikke nektet fordi tankegodset var så fælt. Det ble nektet fordi de som syntes at tankegodset var så fælt at arrangementet burde vært stoppet, truet med å gi uttrykk for det på en måte som biblioteksjefen anså som uforenlig med øvrig bibliotekdrift, sier hun videre.

Mobbens veto

– Problemet med begrunnelsen som er gitt er ikke at den ikke er forståelig, sier Kierulf.

Hun kaller Deichmans avgjørelse «et stykke på vei akseptabel», fordi bibliotekene er i en litt låst situasjon i hva de skal legge til rette for.

– Det er jo ikke sånn at noen har krav på å være på et bibliotek. Man tilbyr noen lokaler, og de må brukes på en måte som ikke ødelegger for de andre brukerne. Problemet er at det å stoppe en type lovlige ytringer fordi motstemmene vil skape en uholdbar situasjon på stedet, minner om det som kalles heclers veto, altså mobbens veto, sier juristen.

Hecling, eller mobbeopptreden, kjennetegnes av at man ytrer seg på en måte som gjør at den opprinnelige ytringen har vanskeligere for å nå frem. Ikke fordi man argumenterer mot den, og dermed får folk til å tenke at den er dårlig å følge, men fordi man overdøver den med støy eller sikkerhetsutfordinger, forklarer Kierulf i podkasten.

– Hecling er en ytringsform som krever ytringsfrihet for seg selv, men som ikke er villig til å gi andre den samme friheten. I tillegg gjør man at de som var interessert i å høre på det som ble sagt, dette upopulære – ikke nødvendigvis fordi å være enig med det, men for å motmobilisere selv og skjønne hva de sto overfor – de får ikke den muligheten.

Slik mobbeopptreden er en måte å ikke bare hindre andre i å få den friheten du selv mener du er berettiget til, men også å hindre dine medborgeres informasjonsfrihet – nemlig deres mulighet til å høre og selv gjøre seg opp en mening om hvordan de skal reagere på det de står overfor.

– Dette gir oppspill til at bibliotekene må ha en beredskap for hvordan de skal håndtere denne type situasjoner i fremtiden, sånn at de ikke havner der Deichman har gjort i denne situasjonen, sier Kierulf.

Første punkt i en sånn beredskap i bibliotekene er kunnskap om hva man har mulighet og plikt til å gjøre. Deretter må man tenke gjennom hvordan man kan løse tilspissede situasjoner som skaper utfordringer for den øvrige bibliotekdriften, mener Kiærulf.

– Kan man ha noen tilleggslokaler et annet sted, for eksempel? tenker hun høyt.

Den viktige uavhengigheten

Med utgangspunkt i grunnlovens paragraf 100 og bibliotekloven reflektere Kierulf rundt mulighetene og pliktene til biblioteksjefene og de ansatte. Hun understreker blant annet betydningen av uavhengigheten som bibliotekloven understreker.

– Bibliotekarene, biblioteksjefene har en type autonomi. De skal være uavhengige i sine beslutninger om hvordan bibliotekhverdagen skal legges opp. Det er fordi det er de som er fagpersonene på dette feltet, og fordi bibliotekene ikke skal være noen arena for fremming av statlig politikk, for eksempel. Bibliotekene er jo ikke noe propagandaapparat for den sittende statsmakt. De er et sted for uavhengig og fri opplysning. Og det er nettopp denne uavhengigheten som bidrar til å oppfylle retten til ytringsfrihet som er nedfelt i grunnlovens paragraf 100, sier Anine Kierulf.