Tidsskrifter ut av bibliotekhyllene
For noen uker siden avslørte Klassekampen at Deichmanske bibliotek sier opp flere hundre tidsskriftabonnementer. Universitetsbiblioteket i Trondheim er ikke snauere enn at de vil kvitte seg med flere tusen trykte tidsskriftabonnementer fra 2005.
– Den viktigste grunnen for å gjøre dette er økonomi. Styret påla UBiT for tre år siden å kutte bemanningen for å dreie pengebruken fra lønn til mer litteratur. Det vil hjelpe oss på veien hvis vi kan bruke mindre tid på fysisk mottak, lagring og utlån av hefter. Vi håper å kunne gjennomføre nedbemanningen ved naturlig avgang, sier bibliotekdirektør Ingar Lomheim til Universitetsavisa.
UBiT er ikke alene. I mange år har det vært opplest og vedtatt at det kan oppnås store innsparinger ved å bevege fagbiblioteket bort fra trykte og over til elektroniske samlinger. I tillegg til økt tilgang og søkbarhet, har denne kostnadsreduksjonen vært en viktig motivasjonsfaktor for mange bibliotek som nå foretrekker elektroniske abonnementer.
Det eksisterer store mengder litteratur rundt forretningsmodeller og prising av elektroniske tidsskrifter med henblikk på hvordan bibliotekets abonnementskostnader er i endring, bl.a. i forbindelse med ulike konsortiemodeller. Men hva er egentlig virkningen av overgang fra trykte til elektroniske medier på summen av bibliotekets relaterte kostnader?
Utvelgelse
Elektroniske anskaffelser har, i likhet med trykte, prosedyrer knyttet til seg i forbindelse med utvelgelse, katalogisering, tilgang, lagring osv. I tillegg vil biblioteket kunne merke et økt behov for ansatte med kompetanse innenfor nye områder, som blant annet forhandlinger, teknisk støtte, brukeropplæring og elektronisk tilrettelegging.
I USA har Schonfeld m.fl. nylig lagt fram en livssyklusanalyse på bakgrunn av data fra elleve amerikanske fagbibliotek for å kartlegge endring i disse kostnadene i et langtidsperspektiv. Undersøkelsen konkluderer som forventet med at utgift per tittel er vesentlig lavere for elektronisk akkvisisjon. Forfatterne påpeker imidlertid at bibliotekene i dag bruker betydelige summer på å sikre framtidig tilgang til sine trykte samlinger. Tilsvarende innsats i forbindelse med langtidsarkivering av den elektroniske informasjonen er foreløpig fraværende. Midlene bør dermed kanaliseres i retning utvikling av tilfredsstillende løsninger innenfor dette feltet.
Mange fagbibliotek befinner seg nå i en overgangsperiode i valget mellom trykt og elektronisk tilgang. I Norge forvanskes situasjonen av at det påløper et momstillegg på 24% for de elektroniske utgavene. For enkelte bibliotek kan dette, avhengig av hvilken abonnementsmodell tidsskriftleverandøren opererer med, paradoksalt nok føre til at det lønner seg å beholde trykte abonnementer i tillegg til de elektroniske, for så å kjøre dem rett i søpla når de ankommer biblioteket.
Ved UBiT arbeider en intern gruppe med å gjennomgå konsekvensene av omleggingen der. Gruppen har imidlertid ikke foretatt konkrete økonomiske analyser, forteller universitetsbibliotekar Svein-Eirik Paulsen. – Foreløpig samarbeider vi med fagreferentene våre i å kartlegge brukernes behov, og hvilke tidsskrifter vi på bakgrunn av dette fremdeles er avhengige av å beholde på papir, sier han. Bibliotekets styre skal fatte endelig vedtak i saken. Det skjer antagelig i april.
SIK
Library Periodicals Expenses: Comparison of Non-Subscription Costs of Print and Electronic Formats on a Life-Cycle Basis, Roger C.
Schonfeld, m.fl., D-Lib Magazine, Januar 2004, Volum 10 Nr. 1
URL: http://www.dlib.org/dlib/january04/schonfeld/01schonfeld.html
