Hvordan få enda flere til å finne leselyst og leseglede? Trettebergstuen og kunnskapsminister Tonje Brenna møttes på biblioteket, til en samtale ledet av forfatter, skuespiller og frilanser Liv Gulbrandsen. Samtalen ble strømmet, og kan sees her.
Vil ha innspill og innsats
Gulbrandsen utfordret ministrene fra Arbeiderpartiet på hvilke virkemidler de tror skal til, og når de akter å følge opp lovnadene fra Hurdalsplattformen om en leselyststrategi. Trettebergstuen svarte at dette skal bli en langvarig strategi. Hun vil legge til rette for at en endelig strategi skal legge klare føringer for flere år fremover.
– Vi skal ikke ha et leselystår. Hver dag er en leselystdag.
Før hun vil skrive under på et ferdig dokument, vil hun ha et grundig forarbeid med innspill fra aktører i bokbransjen og andre relevante grupper.
– Det å lage en strategi er ikke et mål i seg selv, vi er åpne for forslag, sier hun.
Kunnskapsminister Tonje Brenna fulgte opp med å understreke at det kreves en innsats fra mange.
– Det er et langt lerret å bleke.
«Leselyst handler om framtida til demokratiet.» Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen
Penger til skolebibliotek
Trettebergstuen og Brenna svarte bekreftende på spørsmål fra Liv Gulbrandsen at bibliotekene er et viktig middel i kampen for økt leselyst. Kunnskapsministeren påpeker at regjeringen allerede har overført rekordstore midler til kommunene, og utfordrer kommunene på at det må være mulig å finne penger til skolebibliotek.
– Vi vil at pengene til kommunene skal dryppe på bibliotekene, sier hun.
Nylig bevilget Regjeringen 17 millioner for å styrke skolebibliotekene. Per nå har 26 kommuner fått midler fra potten. Et av de grunnleggende kriteriene for å få penger, er å legge til rette for skolebibliotekenes arbeid med lesestimulering. Det er også et sterkt ønske at midler som blir tildelt, skal gå til å styrke samarbeidet mellom skolebibliotekene og folkebibliotekene.
«Vi kan ikke gi opp voksne som ikke har fått det til.» Kunnskapsminister Tonje Brenna
Promp, tiss, bæsj og kulturarv
Brenna er glad det finnes mange kreative ansatte på biblioteker rundt om i landet.
– Bibliotekene våre er ulike. Når samfunnet endrer seg, barns preferanser endrer seg og populasjonen endrer seg, må vi tenke nytt om hvordan vi trekker folk til bibliotekene våre.
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen beskriver hvor viktig hun mener det er å oppdage og oppleve leseglede, rett og slett følelsen du har når du dypdykker inn i en bok som fascinerer deg.
– Det er en gave å lese, sier hun.
Trettebergstuen vokste selv opp kun 500 meter unna biblioteket, noe som var avgjørende for lesegleden hun har i dag.
– Nå ønsker jeg at alle unger skal ha den samme opplevelsen jeg hadde.
Statsråden er glad for at leselyst blir hevet i ordskiftet.
– Det er ikke dumt at leselyst løftes frem. Det er helt fundamentalt.
For de som var til stede på Arendal bibliotek, avslørte Trettebergstuen at hun fikk Norske folkeeventyr i dåpsgave. Åpenbaringen om hvor bra bøker kan være og hvilken glede de kan gi, fikk hun da hun leste Bukkene Bruse på badeland av Bjørn F. Rørvik.
– Det er promp, tiss, bæsj og kulturarv. Da blir det en god bok.
Bibliotekene er essensielle
En av tilhørerne til samtalen var generalsekretær Arne Vestbø i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). Han er selv forfatter, og har blant annet gitt ut barneboka Øverst på nazistenes liste, en bok om jøden Moritz Rabinowitz og hans skjebne under den andre verdenskrig.
– Jeg opplever ministrene som positive. Her skal alle med, vi må finne de riktige tiltakene, sier han.
Vestbø mener mye riktig er gjort, men savner allerede nå litt flere konkrete tiltak fra Regjeringen. Han vil heller ikke at man ser seg blind på alder, eller det faktum at leselyst for mange er en utfordring.
– Jeg tror ikke problemet er frem til barn er ti. Det er når de faller fra vi må sørge for å fange dem opp igjen.
Generalsekretæren i NFFO sier bibliotekene er essensielle i en leselyststrategi.
– Det sier seg selv. Begge ministrene og alle oss som jobber med bøker snakker om hvor viktig bøker var i våre oppvekster. Jeg ser hvor viktig bibliotekene er for å treffe bredt. Skal vi få folk til å lese, er det bibliotekene som må styrkes.
«Skal vi få folk til å lese, er det bibliotekene som må styrkes.» Arne Vestbø, Generalsekretær i NFFO
Lesing er for alle
En langvarig tendens er at unge leser, men de leser kortere tekster. Gutter leser mindre enn jenter. Kunnskapsminister Tonje Brenna tror noe av årsaken ligger i at vi har mistet evnen til å konsentrere oss. Dessverre er det slik at for mange, er det andre og større fristelser i dagliglivet enn det å sette seg til rette med en god bok i fanget.
– Det som jobber mot oss, er alt det som forstyrrer. Ta en pause fra telefon og spillet, sosiale medier – alt som distraherer. Vær til stede i boka, er Brennas oppfordring.
Arne Vestbø hørte om en ti år gammel gutt som var dypt fascinert av steiner og bygninger. Han hadde aldri vært glad i å lese, men så dro han på biblioteket. Den boka han lånte med seg hjem, var en fagbok om betong.
– Er du gira nok, finner du noe, sier han om mangfoldet og spennvidden i litteraturen som finnes tilgjengelig for oss alle.
Han sier mange gode aktører må dra i samme retning.
– Lesing må ikke bli elitistisk. Vi må sørge for at det å lese i seg selv er en verdi og viktig kunnskap. Får du lesere inn på én type bøker, leser de kanskje mer avanserte bøker etter hvert.
Han tror utfordringen for bokbransjen i enda større grad er å finne ut hvilke historier lesere faktisk vil ha.
– Vi som representerer forfattere, forlag og oversettere, må ta innover oss hvordan vi skriver historier barn og voksne av i dag har lyst til å lese.
Han er inne på et poeng Brenna også nevner:
– Vi kan ikke gi opp voksne som ikke har fått det til, sier hun og sikter til de voksne som ennå ikke har oppdaget gledene som kan oppleves i møter med god litteratur.
Tonje Brenna etterlyser også forbilder. Idrettshelter, artister og andre som barn ser opp til, noen som kan slå et slag for bøker og økt leselyst.
Roen som senker seg
Regjeringen har altså ikke en eksakt startdato for arbeidet med den nye leselyststrategien, men lover snart å sette det på dagsorden.
Trettebergstuen ser på leselyst i en større sammenheng. Hun påpeker at uten å kunne lese og skrive, har du heller ikke det redskapet som skal til for å ytre seg i samfunnet.
– Leselyst handler om framtida til demokratiet.
En annen utvikling Trettebergstuen ser, er at færre foreldre leser høyt for eller sammen med barna sine. Selv setter hun lesestunder med sønnen svært høyt. Ikke bare selve lesingen, men roen som senker seg når de setter seg til rette for å få en god leseopplevelse sammen. Brenna ser den samme tendensen.
– Vi skal være flinkere til å lese sammen med barn, både gutter og jenter. Særlig de yngste gutta må vi bruke mer tid på, sier kunnskapsministeren.
Brenna forteller at hun nylig leste romanen Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger. Hun er tydelig berørt når hun snakker om boka. To ganger måtte hun legge den fra seg fordi temaet var om fæle ting mennesker opplevde under krigen.
– Jeg har lært av Stranger at det kan være lurt å veksle mellom to bøker hvis det du leser er litt heftig.
Det er hevet over enhver tvil at bøker er viktig for kunnskapsminister Tonje Brenna og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. For Trettebergstuen var det spesielt én bok som fikk mye å si:
– Mitt møte med Gummi-Tarzan forandret livet mitt.
Disse sto bak arrangementet på Arendal bibliotek 16. august: Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), Norsk Bibliotekforening, Norsk Forfattersentrum, Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU), Den Norske Forleggerforening, Foreningen !les og Leser søker bok.