Portretter av Lars Egeland og Christen Krogh.
Lars Egeland (til venstre) og rektor Christen Krogh er uenige om hvor vidt byggingen av det nye biblioteket ved OsloMet var vedtatt eller ikke. Foto Egeland: Stortinget. Foto Krogh: Sonja Balci / OsloMet.

Egeland går av i protest mot avlyste bibliotekplaner

Lars Egeland har sagt opp jobben som bibliotekdirektør ved OsloMet. Bakgrunnen er ledelsens avgjørelse om ikke å samle tre bibliotekavdelinger til en.

Publisert Sist oppdatert

Universitetsbiblioteket ved OsloMet har i dag fire avdelinger. Tre av dem holder til i Pilestredet. Den fjerde ligger på Kjeller, drøye to mil øst for Oslo. Det er til sammen rundt 65 ansatte ved de fire bibliotekene.

Mener biblioteket var vedtatt

Ideen om å slå sammen avdelingene i Pilestredet ble først lansert av Egeland for fem år siden: «Som følge av stadig redusert bemanning, nye oppgaver og økt antall studenter og fagansatte – mente jeg som bibliotekdirektør i 2017 at vi hadde en mulighet til effektivisering og enklere tilgang til bibliotektjenester, gjennom å slå sammen bibliotekene i Pilestredet,» skriver han i et debattinnlegg i universitetsavisa Khrono 18. august. I samme innlegg viser Egeland til behandling av bibliotekspørsmålet i Rektors ledermøte høsten 2021, som han mener innebar vedtak om å realisere nytt bibliotek.

«Christen Krogh gir inntrykk av at det aldri ble gitt klarsignal for prosjektet. Men jeg mener dette ble gjort i høst.» Lars Egeland

I juni vedtok rektor Christen Krogh å ikke går videre med byggeprosjektet. Egeland kaller beslutningen en omkamp.

– Christen Krogh gir inntrykk av at det aldri ble gitt klarsignal for prosjektet. Men jeg mener dette ble gjort i høst. Så ble det en midlertidig stopp på grunn av økte kostnader.

– Som tidligere Stortingspolitiker kan du ikke være ukjent med at et vedtak bare står til det kommer et nytt?

– Nei, sånn sett så anerkjenner jeg muligheten til å stoppe prosjektet. Men det er en omkamp.

Dyrere en ventet

Den midlertidige stoppen Egeland viser til var en utsettelse på et år som ble iverksatt i mars, som følge av kostnadsøkninger.

Den da nytilsatte rektoren kunne fortelle om mange årsaker til økningen, blant annet en underliggende prisvekst på over 15 prosent det siste året, nye tekniske krav fra byggeier, og nye behov avdekket av detaljplanleggingen.

– Jeg er glad for at vi har fått opp denne informasjonen nå, før det har påløpt kostnader med selve utbyggingen, uttalte Krogh til Khrono.

Det ble gjort en ny kost/nytte-analyse. Behandlingen av denne resulterte i vedtaket om å skrinlegge planene om nytt bibliotek nå i juni.

Uenige om tall

Lars Egeland hevder vårens gjennomgang resulterte i at prosjektet havnet tilbake omtrent på budsjett, blant annet etter at huseieren KLP sa seg villig til å gå inn med 60 millioner for å utbedre ventilasjon og varmegjenvinning i bygget.

Bilde av studenthuset p52 ved OsloMet.
Studenthuset P52 ligger øverst på campus i Pilestredet. I dag inneholder det blant annet leseplasser og grupperom, kantine, pub og scene. De nå avlyste planene gitt ut på å samle dagens tre biblioteker her. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / OsloMet

– Da burde ledelsen gått i ny dialog med Universitetsbiblioteket om det var ytterligere rom for nedskjæringer, sier Egeland til Bok og bibliotek.

Christen Krogh, ser annerledes på det:

– Det viste seg at huseiereier KLP kunne ta noen av kostnadene, men ikke ned til det opprinnelige kostnadsnivået. Min oppgave er å se på hele driften, alle de ansatte og alle studentene. Og jeg opplevde at dette også var perspektivet til ledergruppen da de rådet meg i denne saken.

– KLP har lovet 60 millioner. Kunnskapsdepartementet har bevilget 10 millioner til det nye biblioteket, og prosjektet har allerede kostet 10-15 millioner. Lars Egeland hevder du med dette vedtaket kaster 80 millioner ut vinduet.

– Jeg må be Lars om å gå tilbake til budsjettet og kostnadsrammen. Et nytt bibliotek vil koste universitetet 110 millioner og vel så det. Dette kommer i tillegg til de utgiftene som eiendomsbesitter må ta, og i tillegg til det vi har fått fra Kunnskapsdepartementet. Skulle vi har gjennomført så måtte vi ha funnet rom til det i totalbudsjettet, sier rektoren. Han minner om at Universitetsbiblioteket tidligere var samlokalisert i P52, men at de flyttet nettopp fordi bygningsmassene ikke var hensiktsmessige.

Hadde ingen planer om AFP

Egeland hadde før dette ingen planer om å gå av med AFP. Avgjørelsen er knyttet fullt og helt til vedtaket i juni.

– Å etablere det biblioteket skulle jeg i hvert fall se ferdig. Men jeg er klar over at det er lettere for meg som ikke sier opp for å gå til arbeidsledighet. Nå er det viktig å benytte endringsviljen vi hadde i bibliotekpersonalet ved OsloMet til å skape noe nytt.

– Det er ikke unikt at universitetsbibliotek har mange avdelinger. NTNU har for eksempel 16.

– Trenden er konsolidering og sammenslåing. En del av campusprogrammet ved NTNU er å slå sammen og etablere nye bibliotek.

– Om sammenslåingen er så viktig for deg, hvorfor gir du opp kampen nå? Kan ikke også rektor sitt vedtak fra juni gjøres om?

– Nei det var tydelig at det kan det ikke. Nå tror jeg bibliotekstrukturen på OsloMet er gitt for veldig mange år framover. Det er klart det hadde vært mulig å legge planene i en møllpose og tatt dem opp igjen, men det er ikke det de har vedtatt.

Lover tilstrekkelige ressurser

Christen Krogh sier han har forståelse for at en bibliotekdirektør vil at det skal benyttes midler på bibliotek.

«Det er min jobb å gjøre en helhetlig vurdering. Vi kom til at det ikke er forsvarlig å gå videre med bibliotekprosjektet slik situasjonen er nå.» Christen Krogh

– Men det er min jobb å gjøre en helhetlig vurdering. Vi kom til at det ikke er forsvarlig å gå videre med bibliotekprosjektet slik situasjonen er nå med tanken på byggekostnader, behovet for studentarbeidsplasser og så videre. Så kan bibliotekdirektøren være uenig i dette.

– Da du tiltrådte som rektor dro du spesielt fram universitetets utdanningsoppdrag, og at studentene må stå i sentrum. Hvilken rolle ser du for deg at universitetsbibliotek spiller i dette?

– Jeg har god kontakt med de ansatte ved Universitetsbiblioteket, og har hatt flere allmøter spesielt om denne saken. Biblioteket har en svært viktig funksjon ved et universitet. Det er stedet der studentene møter læremidler og fagstoff og får veiledning om hvordan de skal forholde seg til faglitteraturen. Det er vanskelig å overvurdere bibliotekarenes betydning for hvordan et universitet skal løse oppdraget sitt. Bibliotekene er også viktige for forskningen, som forvaltere av fagstoff og kompetanse, og ved å gi faglig veiledning. I min kontakt med de ansatte har jeg hele tiden pekt på at universitetsbiblioteket skal få gode og tilstrekkelige ressurser også i framtiden.

Vi gjør oppmerksom på at Lars Egeland er daglig leder i ABM-media AS, som gir ut Bok og bibliotek.

 

 

Powered by Labrador CMS