Facebook og bibliotekene

I høst bestemte Datatilsynet seg for å ikke opprette en egen side på Facebook. Den viktigste årsaken var en stor usikkerhet til hvordan Facebook bruker data, og at en egen side der ville bidra til å gi selskapet mer informasjon om de som likte den.

Debatten som nå er i gang, førte til at Teknologirådet også er ute av Facebook, og oppfordrer sammen med Datatilsynet alle offentlige instanser til å vurdere om de bør være på plattformen.

– Vi ønsker å skape debatt og bevissthet om gdpr. Alle virksomheter må gjøre egne vurderinger og behandle opplysninger etter loven. Utgangspunktet i loven er at hver virksomhet er ansvarlig for seg og sitt, sier kommunikasjonsrådgiver Anders Ballangrud i Datatilsynet.

De har fått mange tilbakemeldinger etter beslutningen. Mange ser at Facebook fører med seg utfordringer. Datatilsynet får veldig mange spørsmål om det er lov eller ikke for offentlige instanser å være på Facebook

–  Vi har ikke et klart svar, men ved å bruke Facebook inviterer du alltid med en tredjepart i kommunikasjonen mellom deg og borgeren. Det viktigste for oss nå er at alle gjør egne vurderinger. Kanskje viser det seg også at dette er et såpass stort og komplisert tema, at det må komme sentrale retningslinjer for offentlige virksomheter. Eller at én eller flere offentlige instanser går sammen i forhandlinger med Facebook på vegne av flere.

Anders Ballangrud sier det etter hvert kan være aktuelt for Datatilsynet å føre tilsyn med regelverket.

Risiko med Facebook i Bergen

Søker man på «bibliotek» blant sider på Facebook, må man scrolle lenge før man kommer til bunnen. De aller fleste norske bibliotek bruker det sosiale mediet som markedsføringskanal for både arrangement og andre ting som skjer på bibliotekene.

Hos Bergen offentlige bibliotek ser de bare positivt på et eventuelt tilsyn fra Datatilsynet. Allerede i vinter tok de sine første grep, og gjennomførte en risiko- og sårbarhetsanalyse av egen bruk av Facebook og andre sosiale medier.

– Vi vurderte bruken av Facebook som mer risikofylt enn bruken av andre plattformer. En hovedgrunn var at ansatte bruker private innlogginger for å administrere bibliotekets ulike Facebook-sider. Det gjør det utfordrende å kontrollere sikkerheten til FB-sidene, ettersom en for eksempel ikke kan ha én innlogging med totrinnsverifisering, sier biblioteksjef Leikny Haga Indergaard.

Etter at Datatilsynet kom med sin beslutning om å ikke være på Facebook, har Bergen kommune bedt biblioteket om å kartlegge og rapportere inn sin bruk av Facebook.

– En rapport er allerede meldt inn, og vil følges opp fortløpende.

Foreløpig har derfor ikke Datatilsynets beslutning om å ikke være på Facebook ført til noen store endringer i vår bruk.

Indergaard mener debatten er viktig og personvernet må tas på alvor. Hun mener at når Datatilsynet og eventuelt medfølgende aktører beslutter å ikke være på Facebook, kan dette forhåpentligvis bidra til at Facebook og andre selskaper som behandler persondata tar mer ansvar.

– Behandlingen av persondata som foregår på Facebook er så omfattende at det er utenfor brukernes kontroll, både bibliotekenes og publikums. Dette må vi som offentlig instans ta innover oss og ha et bevisst forhold til.

9 Facebook-sider

Sør for Bergen er også en av Norges største byer i gang med evaluering i Facebook-bruk og personvern.

– Sølvberget er i dialog med personvernombudet i Stavanger kommune rundt dette, sier Karen Haugsgjerd Reme-Stigel, som er koordinator team utvikling hos Sølvberget bibliotek og kulturhus.

De har mange bibliotek under sin paraply, og nylig kom også Rennesøy og Finnøy til etter kommunesammeslåingen. Reme-Stigel sier at Facebook en stor og viktig kanal.

– Sølvberget administrerer per i dag 9 Facebooksider. Vi anser Facebook som en formidlingskanal for å skape engasjement, synlighet og dele informasjon. Det er også blitt en viktig kanal for kundeservice.

Ikke diskutert i Sandnes

I nabobyen Sandnes har biblioteket ansvaret for to Facebooksider, og de har også en Instagramkonto.

– Det er ganske viktige kanaler for å nå ut med arrangementer for oss, i tillegg til nettsiden vår. Foreløpig har ikke ledergruppa diskutert om hva veien videre blir for Facebook-bruken, sier konstituert biblioteksjef Ole Petter Søbye.

Han ser uansett for seg at det vil komme noen form for råd for alle de kommunale etatene i Sandnes som bruker Facebook.

– I disse dager kartlegger nemlig kommunen hvilke etater som bruker Facebook, hvem som er målgruppen og hva kontoene brukes til.

Han forventer eller ser ikke for seg at Nasjonalbiblioteket vil være en naturlig instans å få råd fra.

– Hvis jeg ville hatt juridiske svar, ville jeg som vanlig henvendt meg til kommuneadvokaten eller fylkesbiblioteket. Jeg vil nok ellers fremover diskutere dette med de andre biblioteksjefene på Jæren og i resten av Rogaland, da dette er en viktig debatt.

Nasjonalbiblioteket gir ikke råd

Nasjonalbiblioteket i Oslo har følgende å si om folkebibliotekene og Facebook.

– Folkebibliotekene er kommunale institusjoner som må gjøre egne vurderinger av sine systemer i samarbeid med egen kommune. Datatilsynet har oppfordret alle offentlige institusjoner til dette, sier assisterende nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold.

Nasjonalbiblioteket og Jøsevold opplyser at de jobber kontinuerlig med personvernet i de ulike IKT-systemene de bruker.

– Vi har foreløpig ikke gjort en fullstendig vurdering av personvernkonsekvensene (DPIA) rundt Facebook, men det skal vi gjøre i nær fremtid.

Når det kommer til egen Facebook-bruk, har Nasjonalbiblioteket nylig diskutert saken i ledergruppa

– Vi har foretatt en vurdering og besluttet at vi vil fortsette med å bruke Facebook inntil videre. Dette med bakgrunn i at Nasjonalbiblioteket bruker Facebook som en ren formidlingskanal, sier assisterende nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold.

Tok vekk Facebook-siden

Det stiller derimot Anders Ericson seg undrende til. Han står bak bloggen bibliotekettarsaka.com, som følger bransjen tett.

– De har ikke«en ren formidlingskanal». Per 1.november har de fremdeles åpent for likes, kommentarer og deling.

Selv fjernet han i oktober bloggens Facebook-side. Det var rett etter Datatilsynets beslutning, og han stiller seg bak deres mest alvorlige ankepunkter.

– Bloggen tar opp mange kontroversielle spørsmål, både typisk «venstreradikale» og andre. Blant annet har jeg vært negativ til ytterliggående religiøs praksis, identitetspolitikk og no-platforming. På Facebook inviterte jeg leserne til å like, kommentere og dele blant annet innlegg som pekte til slike på bloggen. Jeg ville ikke lenger ta ansvar for at Facebook samlet slik informasjon om disse personene.

Han er, som Datatilsynet, fremdeles på Twitter.

– Men den tyske søsterinstitusjonen til Datatilsynet har kuttet ut Twitter også, og gått over til Mastodon for å ha kontakt med publikum. De oppgir å ha 1,48K følgere, men Facebook og Twitter var jo også små en gang.

Bør annonsere andre steder

Anders Ericson mener bibliotekene bør ta del i diskusjoner om alternativ til Facebook.

– Jeg er ellers i tvil om hvor mye Facebook har å si for bibliotekene. Jeg kan ikke se at noen har forsket på dette? Selv var jeg nylig på et bokbad. Det kom to for å høre på, samt to ansatte. Der var Facebook hovedkanalen ut, så vidt jeg forsto.

Hva kan andre alternativ være?

– Bibliotekene bør kreve flere budsjettkroner til annen annonsering, slik det var før.

Datatilsynets ankepunkter mot Facebook-bruk:

• Facebook kjenner våre vaner, politiske oppfatning og hva vi spiser til middag. Med en Facebook-side ville vi bidratt til å fôre Facebook med informasjon om de som besøkte siden vå
• Et «liker»-trykk på en artikkel der vi uttrykte skepsis til et nytt overvåkningstiltak, ville blitt en del av brukerens digitale tvilling på Facebook.
• Vi stilte oss dette spørsmålet: Kan vi forklare besøkende på vår side hva Facebook brukte opplysningene deres til? Svaret på spørsmålet er ganske enkelt nei. Vi ville heller ikke klart å oppfylle vilkårene i personvernforordningen om å ha kontroll på dataflyten. *(Se flere ankepunkter til slutt i saken).
• Datatilsynets ledergruppe besluttet at Datatilsynet ikke skal opprette og kommunisere gjennom en side på Facebook. Konklusjonen er basert på en helhetsvurdering, men spesielt forankret i punktene under:
• Arbeidsgruppen mener at Datatilsynets behandling av personopplysninger gjennom en side på Facebook medfører en for høy risiko for de registrertes rettigheter og friheter.
• Datatilsynet vil ikke være i stand til å iverksette tiltak som reduserer risikoen i tilstrekkelig grad.
• Det er ikke tilstrekkelig for Datatilsynet å inngå Facebooks standardavtale om felles behandlingsansvar. Datatilsynet vil ikke ha mulighet til å inngå egne avtaler med Facebook.
• Det vil sannsynligvis ikke være mulig for Datatilsynet å tilfredsstille kravene i artikkel 25 i personvernforordningen om innebygget personvern og personvern som standardinnstilling, dersom vi tar i bruk Facebook.
• Datatilsynets personvernombud tilråder at Datatilsynet ikke tar i bruk Facebook som kommunikasjonsplattform.
• Arbeidsgruppen mener at Datatilsynet også bør tillegge hensynet til sin posisjon som rollemodell for personvern og samsvar med gjeldende personvernregler.

Personopplysningsloven

• Har personvernprinsipper som alle virksomheter må følge, som ansvarlighet. Virksomheten skal ha full oversikt over sin behandling av personopplysninger og iverksette tekniske og organisatoriske tiltak som gjør at loven fø Hver enkelt virksomhet må gjøre mange viktige vurderinger på egen hånd – før de samler inn og bruker personopplysninger
• Virksomheten har også ansvar for å dokumentere at de følger loven. Brudd på reglene kan føre til sanksjoner, for eksempel advarsler, irettesettelser, forbud og på (Kilde: datatilsynet.no)

Bør biblioteka halde seg unna Facebook, eller er det ein naudsynt kanal å nå ut til folk gjennom? Bok og bibliotek tek debatten vidare på nettsidene våre! Har du innlegg, kommentarar eller anna, send det til maria@bokogbibliotek.no.