Codex Hardenbergianus er allerede en del av Nasjonalbibliotekets permanente utstilling Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie.

Får låne middelalderverk fra Danmark

Nasjonalbiblioteket får låne fem viktige verk fra middelalderen av Det Kongelige Bibliotek i Danmark.

Publisert Sist oppdatert

De fem verkene er ifølge Nasjonalbiblioteket perifere i den danske historien, men helt sentrale i den norske. Nå kommer de tilbake til Norge for første gang på 500 år, etter en avtale om langtidsutlån fra Danmark.

– Dette er et stort gjennombrudd for formidlingen av den norske middelalderhistorien. Vi er svært glade for at Det Kongelige Bibliotek nå gir oss muligheten til å gjøre dem tilgjengelige for publikum for første gang, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i en pressemelding.

På Nasjonalbiblioteket vil manuskriptene bli en viktig del av en ny, permanent utstilling om middelalderen. I tillegg forskes det aktivt på dokumentene.

Dette er dokumentene, og Nasjonalbibliotekets beskrivelse:

Codex Hardenbergianus og Codex Tunsbergensis
Codex Hardenbergianus er et praktmanuskript av landsloven av 1274. NKS 1642 4°, Codex Tunsbergensis, ca. 1325, er et hverdagsmanuskript, men inneholder i tillegg en nesten fullstendig samling av norsk rett i høymiddelalderen. Sammen viser de to manuskriptene frem landsloven både som uttrykk for autoritet og som bruksgjenstand. Landsloven var en av bare fire riksdekkende lovbøker som ble laget i Europa i høymiddelalderen. Codex Hardenbergianus er allerede lånt ut til Nasjonalbiblioteket, hvor den inngår i den permanente utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie.

E Don Var 137 4to, ca. 1250–1300, gjerne kalt Rantzauboken
Dette er et manuskript av den eldre Gulatingsloven, og er det eldste fullstendig bevarte norske lovmanuskriptet. Rantzauboken gir et helt spesielt innblikk i det vestnorske sivilsamfunnet før fremveksten av en sterk konge- og kirkemakt. Den norske Grunnloven av 1814 ble i sin samtid sett på som en fortsettelse av tingtradisjonen, slik den er beskrevet i den eldre Gulatingsloven. Det er vanskelig å finne vitenskapelig belegg for en slik påstand, men den viser hvor viktig middelaldertradisjonen var for etableringen av det moderne Norge i 1814.

GKS 1606 4°, Kristin Håkonsdatters psalter
En samling salmer som trolig var eid av prinsesse Kristina, som ble gift i Castilla i 1258, og som senere døde der. Manuskriptet er ikke produsert i Norge, men det er det best bevarte eksempelet på kristenlivet og skriftkulturen ved hoffet i Norge i middelalderen. Det er også et unikt manuskript fordi det kan tjene som inngang til deler av kvinnenes historie i Norge i høymiddelalderen.

Nidarosantifonariet MS Add. 47 fol
Norges eldste bevarte musikkmanuskript. Det gir et unikt innblikk i livet og kulturen rundt erkebispesetet i Nidaros i middelalderen.

Kulturminister Abid Raja forespurte offisielt om lånet av 12 manuskripter i august, og venter fremdeles på svar om utlån av syv dokumenter fra Den Arnamagnæanske Samling.

Powered by Labrador CMS