Utnevnelsen til æresmedlem i Norsk PEN ble gjort kjent av styreleder Kjersti Løken Stavrum under lanseringen av Rushdies nye roman Seiersbyen på Litteraturhuset i Oslo den 15. mars.
– Da Rushdie ble angrepet med kniv 12. august i fjor gjorde det et dypt inntrykk på mange av oss, også oss i Norsk PEN. I dag framstår det viktigere en noensinne å slå ring om litteraturen og Salman Rushdies og alle forfatteres rett til fri ytring. Vi er derfor stolte over å utnevne Rushdie til æresmedlem i Norsk PEN, uttalte Stavrum ifølge NRK.
– Han gjennomfører et slikt litterært program med stort mot, men har også betalt en høy menneskelig pris for det. Det iranske prestediktaturets dødsdom mot ham og de mange årene i dekning kunne brakt ham til taushet, men Rushdie har ikke gitt opp og står i dag litterært sterkere enn før. Vi i Norsk PEN føler oss særlig knyttet til Rushdie og hans forfatterskap etter attentatet i 1993 mot William Nygaard, Aschehougs tidligere forlagssjef og vår senere styreleder, fordi Aschehoug ga ut boken Sataniske vers, sa Stavrum.
Rushdies trass
Under tittelen «The Defiance of Salman Rushdie» publiserte amerikanske The New Yorker nylig en lang sak om forfatteren. Der forteller Rushdie åpent om skadene etter attentatet for litt over et halvt år siden. Journalisten David Remnick har møtt forfatteren flere ganger, blant annet rett før jul i fjor: «Synet av ham på vei ned gangen var oppsiktsvekkende: Han har gått ned mer enn 20 kilo siden knivstikkingen. Den høyre linsen på brillene hans er mørk. Angrepet gjorde ham blind på det øyet, og han leser nå vanligvis med en iPad slik at han kan justere lyset og skriftstørrelsen. Det er arrvev på høyre side av ansiktet hans. Han snakker like flytende som alltid, men underleppen henger på den ene siden. Ulnarisnerven i venstre hånd ble hardt skadet.»
Vansker med å skrive
«Jeg skriver saktere. Men jeg er på veg tilbake,» sier forfatteren, som også forteller om skremmende mareritt etter det han karakteriserer som et kolossalt angrep, men de ser ut til å avta.
«Det finnes noe som heter PTSD, vet du,» sier Rushdie til journalisten. «Det har vært veldig, veldig vanskelig å skrive. Jeg setter meg ned for å skrive, og ingenting skjer. Jeg skriver, men det blir bare en blanding av tomhet og søppel, ting jeg skriver og som jeg sletter dagen etter. Jeg er ikke ute av den skogen ennå, egentlig.»
Han legger til at han aldri har tillatt seg selv å bruke uttrykket ´skrivesperre´.
«Alle har øyeblikk da det ikke er noe i hodet. Og du tenker: Vel, det kommer aldri til å komme noe som helst. En av fordelene med å være syttifem og ha skrevet tjueen bøker er at du vet at hvis du ikke gir opp, vil noe dukke opp.»
Vil skrive om angrepet
I 2012 gav Salman Rushdie ut memoarromanen Joseph Anton som forteller om forfatterens liv etter at han mottok fatwa-en fra den iranske lederen Ayatollah Khomeini i 1989. Joseph Anton er Rushdies dekknavn fra den tiden, som han tok etter forfatterforbildene Joseph Conrad og Anton Tsjekhov.
I The New Yorker kan vi lese at Rushdie vurderer en slags oppfølger til Joseph Anton. Først ble han irritert over ideen. «Det føltes nesten som om det ble tvunget på meg – angrepet krevde at jeg skulle skrive om angrepet.» Men etter hvert har ideen festet seg. Rushdies bøker er vanligvis omfattende. Men for å skrive om angrepet i Chautauqua, en hendelse som fant sted i løpet av sekunder, ser han for seg noe mer «mikroskopisk». Også stemmen må bli annerledes. Den litt distanserte tredjepersonsstemmen fra Joseph Anton virker feil for oppgaven.
«Dette føles ikke tredjeperson-aktig for meg,» sier Rushdie. «Når noen stikker en kniv inn i deg, er det en førstepersonshistorie. Det er en «jeg»-historie.»
Hør Intervjuet med Henry Reese i Podkasten Bok & bibliotek.
Les om Salman Rushdies betydning for opprettelsen av Friby-nettverket.