Kulturministeren i grøn dress flankert av representantar for interesseorganisasjonar i bokfeltet.

Skuffande boklov for biblioteka

– Framlegget til boklov er utruleg skuffande for biblioteka og bibliotekbrukarane, seier Vidar Lund, leiar i Norsk Bibliotekforening etter at den nye boklova vart lagt fram i dag.

Publisert Sist oppdatert

I det endelege framlegget til boklov er kravet om leveringsplikt av digitale lydbøker til biblioteka fjerna heilt. Dette har vore ein kampsak for Norsk Bibliotekforening, og var med i høyringsutkastet før jul.

– Vi er særs skuffa over at dette vart det endelege framlegget, og vil bruke høyringa på Stortinget for å få dette på plass igjen, understrekar Lund. – Dette er ein skikkeleg nedtur etter at statsråden har snakka varmt om kor viktig boklova er for biblioteka. Denne boklova gjer dessverre ingenting nytt eller betre for bibliotekbrukarane, seier Lund.

Leiar i Norsk Bibliotekforening, Vidar Lund. Foto: Hedvig Idås

Krev teknologinøytral lov

Norsk Bibliotekforening sitt krav er at biblioteka må få kjøpe lydbøker og e-bøker til same prinsipp som fysiske bøker, det vil seie at ein får kjøpe ei digital bok som blir lånt ut til ein lånar av gongen så lenge biblioteket ønskjer å ha boka i samlinga.

– Opphavarane får allereie kompensasjon for at biblioteka låner ut bøkene gjennom bibliotekvederlaget. Dette vart gjort om til ei teknologinøytral ordning i siste forhandling. Då er det berre rimeleg at biblioteka sine innkjøp òg blir behandla teknologinøytralt, seier Vidar Lund.

Kulturdepartementet serverte kake, men ifølge Vidar Lund i NBF har biblioteka ingen grunn til at feira boklova. Foto: Arne Olav Hageberg

I høyringsrunden i haust støtta Norsk Bibliotekforening framlegget til ny lov, ut frå at ho sikra at biblioteka kan byggje breie samlingar og ikkje prioritere bestseljarane.

– Det prinsipielt verste med regjeringa sitt framlegg, er at dei let det vera opp til forlaga kva bøker biblioteka skal låne ut. Dette er ein heilt framand og farleg måte å tenkje bibliotek på. Biblioteka er fyrst og fremst for lånarane, og skal kunne tilby alt som blir publisert i Noreg, uttalar Lund.

Nye forhandlingar om e-bøker

Bokhandlerforeninga sin direktør Anne Schiøtz dreg også fram behovet for gode bibliotektenester i sin kommentar til boklova.

– Noreg sin litterære infrastruktur er også basert på ein god balanse mellom gratis tilgang til bøker i bibliotek og gode kommersielle tenester. Dette er det vesentleg å ivareta også i fremtida, seier Schiøtz.

Ho understreker vidare at det skal vera mogleg å få låna både e-bøker og lydbøker i biblioteket. Partane må forhandla og bli enige om dette i fellesskap, meiner bokhandlarorganisasjonen.

Dette er rullerande fastpris

Den store lekkasjen i forkant av framlegget av boklova, og etter mange si forståing det mest sentrale punktet i proposisjonen, er innføring av 12 månaders rullerande fastpris, og at dette skal gjelda for kvart format av boka. Dette betyr at kvart enkelt format – papir, e-bok, lydbok, pocket – får fastpris frå den dagen formatet kjem på marknaden. Fastprisen vil i mange høve då bli strekt lenger enn den gjer med dagens bransjeavtale.

– 12 måneders fastpris for kvart format vil ganske sikkert enda med at verka blir publiserte som innbundne, lyd- og e-bok samtidig, slik det ofte er i dag. Spørsmålet er korleis dette påverkar pocketformatet, og om det vil kannibalisera andre format, sier Eystein Hanssen i Forfatterforbundet.

Forfatterforeningen har kjempa hardt for ordninga med fastprisperiode per format.

«Litteraturpolitikkens mål om mangfold, bredde og kvalitet i litteraturen, er avhengig av gode økonomiske rammevilkår for aktørene. Bokloven viser at regjeringen har godt grep om litteraturpolitikken,» skreiv leiar i Den norske forfatterforening Heidi Marie Kriznik i ein kommentar då dei første lekkasjane kom på onsdag.

Foto: Arne Olav Hageberg

Lova sikrar utval av lærebøker

Arne Vestbø i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) kan også sjå spor av eigen innsats i den nye lova.

– Dette er veldig viktig og veldig riktig litteraturpolitikk. I NFFO er vi særleg glade for at akademiske fagbøker og lærebøker i høgare utdanning blir omfatta av lova. Dette er viktig for utviklinga av norsk fagspråk og kunnskapsnasjonen Norge, seier Vestbø.
– For NFFO er det viktig at boklova også blir sett som eit sentralt verkemiddel i kunnskapspolitikken. Ved å inkludera akademiske lærebøker og fagbøker, vil lova både bidra til at det kan blir skrive bøker på norsk i alle universitetsfag, og sørga for at prisen på pensumbøker ikkje blir styrt for mykje av kor mange studentar som faktisk tek faget.

Les heile Lov om omsetning av bøker (bokloven) her

Powered by Labrador CMS