Mer til lesing og skolebibliotek

– Det er veldig positivt at regjeringen øker satsingen på litteraturformidling i statsbudsjettet, sier Vidar Lund, leder i Norsk Bibliotekforening.

«Regjeringen vil prioritere prosjekt- og utviklingsmidler til bibliotekfeltet når overskuddet av spillemidler til kulturformål skal fordeles i 2023,» står det i forslaget. I en pressemelding skriver Kulturdepartementet at de skal øke tildelingen til tiltak for leselyst og litteraturformidling i bibliotek med 5 millioner kroner.

– Med økning i støtten til både lesetiltak i folkebibliotekene og skolebibliotekene og styrking av Leser søker bok, Foreningen !Les, Norsk Barnebokinstitutt og Norsk Bibliotekforening kommer regjeringen i gang med leselystsatsinga allerede i 2023, skriver Vidar Lund i en pressemelding.

Litt mer til skolebibliotekene

Bibliotekarforbundets leder Veronicha Angell Bergli drar også fram løftet for skolebibliotekene som gledelig. Skolebibloteksatsingen skal øke med 7,5 millioner kroner fra i fjor. I forslaget til statsbudsjett står det:

«Regjeringa vil bidra til leselyst ved å styrke skulebiblioteka. I 2022 blei tilskotet til skulebibliotek auka til 17,5 mill. kroner, og i 2023 vil regjeringa auke tilskotet til 25 mill. kroner. Tilskotet skal saman med betre kommuneøkonomi medverke til at skulebiblioteka kan vere ein arena for leseglede for alle elevgrupper og i alle fag. Midlane skal vere med på å styrke arbeidet med lesestimulering og skape ein inkluderande arena som tek omsyn til dei ulike føresetnadene barn og unge har. Regjeringa ønsker å rette ein særleg innsats mot skulebibliotek i levekårsutsette område.»

– At regjeringen øker bevilgningene til skolebibliotekene og samtidig anerkjenner rollen skolebibliotekene har i å skape leselyst og leseglede, er gode nyheter. Vi ser også på det som positivt at det forventes at kommunene skal bidra til å styrke skolebibliotekene, sier Bergli til bibforb.no.

Selv om det er fint med flotte ord om betydningen av biblioteket som møteplass, bibliotekets rolle i å skape leselyst og å nå bærekraftsmålene, understreker Bergli at det trengs mer penger i kommunene.

– Ord og vyer gir ikke penger i kassa, sier forbundslederen, som er er spesielt bekymret siden kommunenes handlingsrom med dette budsjettet vil være negativt, ifølge en analyse fra Unio.

Bekymret for Helsebiblioteket

Mange håpet på en egen post for Helsebiblioteket i Statsbudsjettet, men dette kom ikke. Vidar Lund i Bibliotekforeningen merker seg at at Helsebiblioteket får god omtale som en viktig tjeneste for hele helsesektoren. Men understreker at tilbudet har gått kraftig ned de siste årene. Det er grunn til å være urolig for hva som skjer når Folkehelseinstituttet må kuttes, skriver han.

Helsebiblioteket gir gratis tilgang oppslagsverk, retningslinjer, databaser og andre kunnskapsressurser for helsepersonell i Norge, men mye av innholdet er også tilgjengelig for privatpersoner og via folkebibliotekene. Bergli i BF deler uroen for Helsebiblioteket.

– Vi er bekymret når Helsebiblioteket ikke blir skilt ut som en egen post, og vil prioritere å arbeide med dette opp mot revideringen av statsbudsjettet.

Lite til kunnskapslitteraturen

Også generalsekretæren i Norsk Faglitterære Forfatter- og Oversetterforening (NFFO), Arne Vestbø, gleder seg over økt tilskudd til leselyst og skolebibliotek. Men han mener innkjøpsordningene og kunnskapslitteraturen er glemt i statsbudsjettet.

NFFO skriver på sine nettsider at selv om det er bra med leselystsatsing, er det betenkelig at innkjøpsordningene ikke inkluderes i denne satsingen. De mener at en styrking av innkjøpsordningene for sakprosa, både originalskrevet på norsk og i oversettelse, ville ha bidratt til at en større bredde av litteraturen blir tilgjengelig for lesere over det ganske land.

– Noen titalls millioner kroner er lite i et stort statsbudsjett, men betyr mye for samfunns- og demokratiutviklingen, hevder Vestbø.

Vidar Lund peker også på at innkjøpsordningene burde vært styrket.

– Særlig sakprosa og tegneserier trenger et løft, uttaler han.

Sender lærerne på kopirommet

NFFO syns det også er vanskelig å forstå regjeringens prioriteringer når det gjelder kunnskapslitteraturen. Ifølge undersøkelser Utdanningsforbundet har gjort tilbringer lærere mye tid i kopirommet fordi de ikke har tilgang til oppdaterte læremidler. Dette bør være gjenstand for bekymring for regjeringen, mener Vestbø.

– Her må regjeringen forsikre seg om at elever og lærere i alle kommuner har oppdaterte og gode læremidler i alle fag, og være beredt til å tilføre mer penger til kommunene hvis dette ikke er tilfellet, sier Vestbø.

Regjeringen foreslår å kutte i lærebokordningen, en ordning som har som formål å støtte produksjon og utgivelse av norske og samiske lærebøker.

– Lærebokstøtten, som forvaltes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), er et viktig virkemiddel for å stimulere til utgivelse av lærebøker på norsk i smale fag, og det er vanskelig å se regjeringens begrunnelse for å kutte i et så konkret tiltak som fremmer norsk fagspråk, sier Vestbø.

Urolig for Norsk Kulturfond

Leder i Den norske forfatterforening, Heidi Marie Kriznik, ser positivt på litteratur- og leselysttiltak og økningen på en million kroner hver til organisasjonene Foreningen !les, Leser søker bok og Norsk barnebokinstitutt.

– Men bortsett fra det, er dette et svakt budsjett, skriver hun på Bok365.

– Hvis den høye inflasjonen fortsetter, og hvis krisen utløser nedskjæringer på kulturbudsjettene, er jeg bekymra for at vi kan gå glipp av litteratur og at bare de som har vokst opp med en relativ økonomisk sikkerhet tør satse på å bli og forbli skjønnlitterær forfatter, uttaler hun videre, og understreker den avgjørende betydningen til Norsk kulturfond og innkjøpsordningen.

– Den gir bibliotekets lesere oppdaterte boksamlinger og sørger for at det finnes en bredde og et mangfold i den samlede norske litteraturen. Innkjøpsordningen gir forfatterne en forutsigbar inntekt og forlagene forutsigbarhet slik at de kan utvikle forfatterskap over tid.

Men utviklingen av fondet har vært svak og de årlige justeringene har ikke veid opp for faktisk pris- og lønnsvekst, skriver Kriznik.

I årets forslag til Statsbudsjett får Norsk kulturfond rundt 3 prosent økning, mens prisveksten er på 4.8 prosent. Det betyr nok en gang realnedgang for Kulturfondet, understreker lederen i Den norske forfatterforening.

Mer til Bok & bibliotek

Drift og utgivelse av Bok & bibliotek er i stor grad finansiert av midler fra posten Bibliotek- og litteraturtiltak på statsbudsjettet. Tilskuddet er foreslått øket til 1,75 millioner, fra 1,7 millioner i fjor. Norsk bibliotekforening får også mer. Her økes tilskuddet fra 535 000 til 715 000 kroner.

Lenker til statsbudsjettet:
Kulturdepartementet, post 80 (tilskot under Nasjonalbiblioteket)
Kunnskapsdepartementet, kap. 226 (Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa)
Helse- og omsorgsdepartementet, kap. 745 (Folkehelseinstituttet)