Innkjøpsordningen for skolebibliotek blir permanent

Saken ble først publisert mandag den 19. juni. Noen unøyaktigheter rettet opp 20. juni klokka 10:30. 

I en treårig prøveordning som gikk fra 2020 til 2022 fikk 200 skolebibliotek tilsendt kulturfondbøker. Ordningen ble forlenget ut 2023. Ifølge Kulturrådets egen evaluering rapporterer 97,5 prosent av skolene at den økte tilgangen på bøker har bidratt til økt leselyst og/eller mer utlån av bøker.

I tillegg er det blitt et større mangfold når det gjelder hvilke bøker som blir lånt av elevene, og elevenes lesetid har økt.

Leder av Kulturrådet, Sigmund Løvåsen kaller prøveordningen med en ramme på 5,5 millioner for en suksess.

– Det viser hvordan man med nokså enkle grep og relativt små bevilgninger kan bruke det etablerte virkemiddelapparatet til å øke barn og unges tilgang til litteratur, uttalte han til Klassekampen 1. juni.

Enstemmig vedtatt

I rådsmøtet den 14. juni fikk Kulturrådet presentert den positive evalueringen. I samme møte fremmet Faglig utvalg for litteratur et forslag om at forsøksordningen skulle gjøres permanent, og dette ble enstemmig vedtatt, forteller biblioteksjef i Kristiansand Anne Kristin Undlien. Som nestleder i utvalget presenterte hun saken og var til stede under diskusjonen i rådet.

­– Alle skolebibliotek får anledning til å søke, også de som har vært med på prøveordningen, sier hun til Bok & bibliotek.

Ifølge fagansvarlig for litteratur i Kulturdirektoratet Janicken von der Fehr må søkere oppfylle tre krav. Det ene er at skolebiblioteket må ligge på skolens eget område. Det andre kravet er at skolebiblioteket må ha en personalressurs med ansvar for driften. Det stilles ikke krav om stillingsstørrelse. Det tredje kravet er at biblioteket skal ha en formidlingsplan. Det hører også med et krav om årlig rapportering. Ordningen skal ikke erstatte skolens eget innkjøpsbudsjett, men komme i tillegg til dette.

– Det er de samme kravene som under forsøksordningen, sier Undlien.

Utlysing i slutten av juni

Utlysningen er planlagt allerede nå i slutten av juni, og søknadsfristen blir 20. september. Søknadene vil bli behandlet at Faglig utvalg for litteratur.

von der Fehr opplyser at det kom inn 509 søknader til prøveordningen. Da som nå vil 200 få ja. De heldige får tilsendt kulturfondbøker fra innkjøpsordningene for barn og unge for sakprosa, skjønnlitteratur og tegneserier, men ikke oversatt litteratur.

– Det var det ikke penger til oversatt litteratur i denne omgang, sier Undlien.

Bibliotekene må søke igjen etter tre år. Ved tildelingen vil det bli lagt vekt på geografisk spredning og på hvor lang avstand det er til nærmeste folkebibliotek.

Leselyststrategien kan gi mer

Ifølge Undlien har Kulturrådet spilt inn til leselyststrategien at ordningen bør utvides med 18 millioner i tillegg til de 5,5, noe som vil gi en pot på 23,5 millioner. Om det blir vedtatt, vil 700 skolebibliotek få kulturfondbøker, inkludert oversatt litteratur.

Det er cirka 3000 skolebibliotek i landet. Den siste tiden har vi sett medieoppslag om skolebibliotek som kun består av et par kasser med (ofte utdaterte) bøker.

– Om vi skal kvitte oss helt med «bruskassebibliotekene» trenger vi enda mer. Men det er  stor forskjell på 23,5 og ingenting, sier Undlien.

Det andre tallfestede innspillet til Leselyststrategien fra Kulturrådet er å øke innkjøpsordningen for tegneserier med tre millioner kroner, forteller biblioteksjefen i Kristiansand.

Ifølge von der Fehr er innspillene til Leselyststrategien fra Kulturrådet basert på Kulturrådets budsjettsøknad. •