Bibliotekets bidrag i kriser

Vi har diskutert hva bibliotekene har lært under pandemien med hensyn til digitalisering.

En like viktig debatt er: Hvordan er bibliotek forberedt på kriser, og hvilken rolle kan bibliotekene ta i en krisesituasjon?

En gruppe forskere knytta til bibliotekutdanninga på OsloMet, har studert hvordan norske fag-, skole og folkebibliotek handterte nedstenginga som følge av pandemien. (Evjen 2021). De fant at det var liten interesse og liten kunnskap om bibliotek blant eierne i både kommuner og uh-sektor. Det oppsto et beslutningsvakuum, som gjør det nødvendig å diskutere bibliotekets rolle i krise og beredskap.

I panelsamtalen på OsloMet spurte Ragnar Audunsson retorisk: Matbutikker, apotek og Vinmonopol kunne holde åpent under pandemien. Hvorfor ikke bibliotek? Vi kan vel anta at det ikke måtte bli mer smitte fra et bibliotekbesøk enn et besøk på Polet, mente Audunsson. Svaret er åpenbart: Bibliotek ble ikke ansett som så viktig som matbutikker, apotek og pol. Men i løpet av pandemien vokste det faktisk fram en forståelse av at bibliotek var viktigere enn mange hadde trodd: Da byrådet i Oslo stengte ned etter spredningen av delta-virus, gjorde de et uttalt unntak for bibliotek. Da universitetene i Oslo-regionen ble stengt av regjeringen, kom det et massivt krav fra studentene om at bibliotekene måtte være åpne. Konklusjonen fra Evjen et. al. er også at «myndighetenes bevissthet om bibliotekets sosiale rolle har dermed økt gjennom pandemien» (Evjen 2021). Nå er det viktig at denne lærdommen blir fulgt opp i revisjon av kommunale og statlige beredskapsplaner. Og ikke minst av bibliotekene selv.

«Det kommer nye pandemier og nye kriser. Derfor må bibliotekfeltet diskutere erfaringer og lærdommer med hensyn til bibliotekenes rolle i kriser» skriver Audunsson i Bok og Bibliotek. (Audunson, 2000). Han nevner så ulike kriser som da orkanen Katrina rammet New Orleans i 2005 og da byen Ferguson ble herjet av raseopptøyer etter at politiet drepte en ung svart mann i 2014. I begge tilfellene kom bibliotekene til å spille en sentral rolle i å forhindre at lokalsamfunnene forvitret og gikk i oppløsning. Han kunne også nevnt hvordan mange bibliotek svarte på flyktningekrisa i 2015 ved å åpne bibliotekene og ønske flyktninger velkomne.

Løfter vi blikket ut over pandemien, så står verden overfor en konstant sosio-miljømessig krise. Pandemien er ikke bare en medisinsk krise. Klimakrisa handler om mer enn miljø. Det er kriser som adresserer de store ulikhetene i verden – og ikke minst ulikhetene i tilgang til informasjon og kunnskap, sa Sarita Albagli fra Brasil på den internasjonale konferansen for universitetsbibliotek som IATUL arrangerte i sommer. Pandemien er et uttrykk for en rekke kriser: Autoritært politisk styre, manglende rettigheter for urfolk, klimakrise, brenning av regnskog, rasisme. Dette er kriser som henger sammen og som er pågående. Disse krisene krever et helt nytt regime for tilgang til data og forskning. Forskning er for viktig til å overlates bare til forskerne. Albagli tok derfor til orde for at forskningen må tettere på vanlige folk i både tilgang og forskningsfokus. Her har bibliotekene en oppgave gjennom å engasjere seg i innbygger-forskning (citizens science).

Sarit Albagli er professor i informasjonsvitenskap i Brasil, der hun har vært engasjert i aksjons-forsknings-prosjekt for åpen forskning. For de som vil lese mer anbefales boka Open science. Open issues, som selvfølgelig er åpent tilgjengelig.

Albagli mener at bibliotekene har en sentral rolle i å være møtepunktet mellom alle bevegelsene som sammen utgjør åpen-forsknings-bevegelsen, og ledelsen på universitetene. I tillegg til FAIR-prinsippene (Findable, accessible, interoperational, reusable, snakket Albagli om CARE: collective benefit, authority to control, responsibility, ethics. Med det mener hun at folk må få en felles fordel av forskningen, at folk – og særlig urfolk – kan ha kontroll med hva som skjer med deres data, samt ansvarlighet og etikk.

Slike internasjonale konferansen som IATUL-konferansen i sommer gir en fantastisk mulighet til å få innsyn i hva som diskuteres i bibliotek i andre land. Ofte blir det en bekreftelse på at de er opptatt av omtrent det samme som vi er. Det jeg nå synes å se, er at universitetsbibliotekets rolle blir mer og mer todelt: 1.Tilbudet til studentene i det fysiske rommet – hovedsakelig som et arbeidssted. 2.Åpen forskning som inkluderer tilgang til kunnskapskilder – helt fra lagring av forskningsdata, forskningspublikasjonene, læremidler og digitale kurs, – i tillegg til tilgang til kunnskapskilder som er åpne eller kjøpte fra andre.

Hvis det nå blir anledning til å diskutere beredskapsplaner i kommuner og uh-institusjoner, mener jeg vi må ta høyde for følgende:

• Ikke planlegg bare for en ny pandemi, vi må tenke ulike kriser – og pågående kriser.
• Planlegg både for hvordan vi kan bruke de fysiske ressursene i bibliotekene, og hvordan vi kan bidra med å formidle åpne kilder til kunnskap på en slik måte at kunnskapen når fram til folk slik at de kan ha nytte av den.