Bok er viktig
For en del år siden fikk jeg en epost hvor avsenderen takket for et blad som bringer mye interessant stoff om bibliotekfaglige temaer, men hun savnet samtidig mer stoff under den «første B-en», altså Bok. Jeg syntes dette var en fornuftig innvending og begynte å formidle mer litterært stoff enn tidligere: Bokanmeldelser og kritikk, reportasjer om formidling, og ikke minst har vi i flere år i hver utgave hatt et lengre forfatterportrett.
Det er mange grunner til å holde et stødig fokus på bøker og lesing. Mange bibliotek har i den siste tiden startet opp med en rekke aktiviteter, som ikke først og fremst er knyttet til tradisjonell bibliotekvirksomhet. Karl Kalseth går knallhardt ut mot denne praksisen i et debattinnlegg i denne utgaven (s. 44) og nevner i fleng: «fritidsutstyr som ski med tilbehør, redningsvester, kano, kajakk, telt; bilstoler (hva nå det er, kanskje barneseter), verktøy, «alt fra fastnøkler til vinkelsliper», SUP-brett, truger, bålpanne; sykler, el-sykler, lastesykler, fat-bike…» Og han konkluderer ironisk: «Urovekkende nok roper bibliotekfolk jublende om at de (endelig?) er blitt samfunnsnyttige og har fått meningsfulle oppgaver.»
Vi skal i en kommende utgave se nærmere på denne nye utlånsvirksomheten, her vil jeg nøye meg med å advare mot å slippe boka, eller dokumentet, av syne. Professor Ragnar Audunson har ved flere anledninger sagt det på denne måten: Et bibliotek er en institusjon (og bibliotekarene er en profesjon) som med utgangspunkt i organiserte samlinger av dokumenter – digitale så vel som fysiske – initierer sosiale prosesser knyttet til læring, kunnskapsdeling og kulturformidling. Det må være boka – eller dokumenter i en videre forstand – som generelt står i sentrum i et bibliotek, og det er fint at vi nå blir minnet om det hver dag gjennom det nasjonale bokåret 2019. Så får vi håpe at de mange litterære prosjektene omkring i landet ikke bare vil lide det typiske prosjektets skjebne: Fullt trøkk så lenge pengene varer, så tilbake til den daglige trauste tralten.
Bok og Bibliotek vil fortsette å gi sitt bidrag til å fremme interessen for både boka og lesingen i Norge, gjennom forfatterintervjuer, reportasjer om litteraturformidling i bibliotekene, og bokanmeldelser. God fornøyelse med lesingen av utgavens store intervju med Edvard Hoem, som fyller 70 år i mars (s. 10). Av andre saker om bøker og lesing vil jeg nevne «Å kunne lese – døråpner til en annen verden» (s. 41), et kritisk blikk på Merete Morken Andersens Amalie Skram-biografi (s. 50), Bokåret 2019 (s. 52), romanispråket trues (s. 60), «Lesing helbreder verden» (s. 66) og Emily Brontë 200 år.
