Hvem skal fylle hullene når lånerne tømmer hyllene?

Glemmer vi det viktigste i alt arbeidet som nå gjøres og planlegges for å øke motivasjon og lyst til lesing? Tilgangen på det som skal leses – den nye, gode litteraturen som gir leselyst.

Vi heier på alle som har fått penger gjennom leselyststrategien. Foreningen !Les gjør en kjempejobb, DKS er en viktig arena, skolene og barnehagene er plattformer som treffer alle barna. Det er selvsagt kjempeviktig å sette inn støtet der.

Men: Hvor går alle disse aktørene når de trenger bøker? Hvor sendes de håpefulle og deres foreldre? Hvor strømmer lærere og barnehagelærere når de trenger påfyll til klasser som ønsker nyere, bedre og flere av de gode bøkene som det snakkes så godt om?

Til bibliotekene selvsagt. 

Innkjøpsstopp i januar

Men hvem gir penger til bibliotekene? Eller, i dagens kommuneøkonomiklima bør vel spørsmålet heller stilles slik: Hvem tar penger fra bibliotekene? Ikke fordi kommunene ønsker det, men fordi det stort sett er lønn og bokbudsjett bibliotekene bruker penger på. Og lønn er vanskelig å kutte i. Det sier seg selv. Vi hører om bibliotek som har fått innkjøpsstopp på bøker i januar!

Bibliotekene har jo Nasjonalbiblioteket. Der kan det søkes penger. Igjen: Vi heier på aktiv formidling, og vi heier på utviklingsprosjekt. Vårt eget prosjekt, Livslang lesing, har fått gode penger derfra.

Men, kan bibliotekene søke NB om midler til økt bokinnkjøp? Nei, det kan de ikke. Når innsatsen økes på leselystfronten, noe som ligger i de aller fleste bibliotekarers profesjons-DNA, når tempoet skrus opp, nye tiltak startes, da blir det enda tommere i hyllene.

Invester i bøker!

Tøyveskebiblioteket er en stor suksess i Troms. Men det er en suksess med en bakside. «Les høyt», et tiltak hvor biblioteket besøker foreldremøter i skoler og barnehagen for å framsnakke høytlesing, er også et tiltak som gir leselyst og økt press på bokhyllene i bibliotekene. Gjør det noe at alle bøkene er andre steder? At bibliotekets bøker spres rundt i kommunene? Nei, ikke egentlig, men tenk hvordan det kunne vært om det også ble gitt penger til økt innkjøp av bøker – eller investeringsmidler – når det lyses ut prosjektpenger. Eller strøs ut penger fra leselyststrategier.

Det er faktisk ikke sånn at en ulest K-fond-bok fra 2014 er en god erstatter for den nyeste av Bjørn Sortland eller Endre Lund Eriksen. Bøker til Les høyt og Tøyveskebiblioteket plukkes av erfarne formidlere, og vi trenger flere av de bøkene som faktisk lånes og leses. Og ja, en del av disse bøkene kunne jo også vært lånt ut som e-lyd, men i det rommet står det en annen elefant og stanger.

Kan vi ønske oss noe til jul? Vi ønsker oss et bibliotekløft. Til noe så usexy som økt bokbudsjett. For det trengs – som et felles gode for alle som framsnakker lesing!