Les, for svingende

Jeg prøver å huske et konkret øyeblikk. Ett øyeblikk jeg kan trekke ut av den rekka av tid jeg har fått være i bibliotek i de siste årene. Men det er umulig. Minnene og menneskene, møtene og samtalene går i ett, de myldrer rundt meg, prøver å trenge seg fram blant de andre minnene. Jeg kan ikke komme på ett øyeblikk som er viktigere enn de andre. Jeg husker tilbake på de store arrangementene, jeg husker da vi åpnet det første huset jeg jobbet på, og det virket som om det aldri ville slutte å komme mennesker inn gjennom døra. Men mer enn det husker jeg alle de små øyeblikkene. Jeg husker de to søstrene som i begynnelsen ikke turte å se noen i øynene, men som etter en stund kom løpende med en bok de ville jeg skulle lese høyt for dem. Jeg har minner om såpebobler og stabbende småfolk, og lukten av vafler, jeg tror ikke jeg har spist så mye vafler i hele mitt liv.

Jeg skjønte det ikke da, da jeg begynte å jobbe i bibliotek, den kraften det har, hvordan menneskene vi omgir oss med i hverdagen, også blir en del av oss. Hvordan de sitter igjen i meg, og den kunnskapen de har overført til meg, gjennom å slippe meg til og gi meg innsikt i deres hverdag.

Det er disse øyeblikkene jeg skal ta vare på nå når jeg har overtatt som leder for Norsk bibliotekforening. Alle disse øyeblikkene, alle disse menneskene, alle disse historiene som vi veves inn i, flettes inn i, alle livene folk inviterer oss inn i. Men alle disse enkeltøyeblikkene henger også sammen, de kan skrives inn i en større historie, den vi kaller for bibliotek.

Vi er livsnødvendige for framtida, for lesingen, for kunnskapen, for faktagrunnlaget. Og det gjelder hele laget. Fag- og forskningsbibliotek, bibliotek på institusjoner, i organisasjoner, på sykehus. Skolebibliotekene, folkebibliotekene. På ulike måter dekker vi opp de grunnleggende verdiene, det vi bygger demokratiet vårt på. Vi kan ikke ha tillit uten demokrati. Vi kan ikke ha demokrati uten kunnskap. Vi kan ikke ha kunnskap uten lesing.

Lesingen går ned, barn og unge leser mindre og dårligere enn før. Demokratiet utfordres, kunnskapen angripes i kriger og i teknologiske framskritt. Det er avgjørende at vi leser mer, og at vi leser bedre, at våre barn blir bedre lesere, og at vi som voksne er lesende forbilder. Og dette henger sammen. Som Margaret Atwood har sagt: «If there are no young readers and writers, there will shortly be no older ones. Literacy will be dead, and democracy will be dead as well.»

Bibliotekene – alle sammen – er viktigere enn vi har vært på lenge. I den evige kampen mot å bli tatt for gitt skal vi hver dag fortsette å jobbe for at bibliotekene er relevante og får plass i samfunnsutviklingen videre. Jeg kan ikke se for meg noe viktigere å bruke tida på, og gleder meg til å bli kjent med enda flere i hele biblioteklandet, og i de ulike sektorene.