Lydboka – fra å eie til å leie

Folkebibliotekene sluttet for en stund siden å tilby nye lydbøker. Dette var fordi forlagene sluttet å gi dem ut som fysiske enheter. Etter hvert har det blitt mulig å strømme lydbøker, men til en altfor høy pris for bibliotekene. 

Fra 0 til 4800 uten lyden av en jetmotor 

En alenemor jeg kjenner må abonnere på to strømmetjenester for å ha tilgang til det hun og datteren vil høre på. Fra å koste 0,- kroner gjennom biblioteket, koster lyttingen nå 4800,- kroner i året, og pengene strekker naturligvis ikke til. Løsningen blir å tegne et abonnement for én måned av gangen, for eksempel når jentungen maser som verst rett før jul.

Ifølge SSB leste en tredjedel av fjorårets åttendeklassinger på nivå 1 og 2, der 5 var det beste nivået. Disse åttendeklassingene har et like stort behov for god litteratur som andre i samfunnet, kanskje større. For å være relevante for dem må vi gi dem lydbøkene de vil ha. Jeg tror på lydboka som bro over til det skrevne ord. Skal vi overlate denne tilgangen til foreldre med god råd?

De fleste folkebibliotek i Norge har en app for digitalt innhold. Der kan brukere lese eller lytte, så betaler biblioteket. Et utlån av en fysisk lydbok kostet oss før rundt 10,- kr. Et utlån av lydbok som fil koster i dag opp mot 80,- kr. Hvert enkelt bibliotek må dessuten kjøpe lydfila på nytt etter at seks personer har lastet den ned. Situasjonen vår blir som alenemorens: Pengene strekker ikke til. Vi leier lydfiler istedenfor å eie lydbøker.

Forlagene har ingenting å tape og alt å vinne

Bibliotekene er naturligvis spesielt opptatt av de som ikke har råd til å kjøpe alt de vil lese eller lytte til lytter. Alle er velkomne hos oss, og vi ønsker de skal bruke tjenestene våre! Vi trenger derfor å kunne tilby det som fins. Vi må være relevante og aktuelle, det står i Lov om folkebibliotek.

Forlagene har ingenting å tape og alt å vinne på å hjelpe oss med dette. De fleste lånerne vil nemlig opprettholde private abonnement på dyre strømmeløsninger fordi det er praktisk og enkelt. De andre, de med dårlig råd, elevene, gamle med svekket syn, alle som trenger det mest, bør få tilgang gjennom bibliotekene. Og hvordan skal de få det? Jo, gjennom at bibliotekappene tilbyr de nye lydbøkene i et tilstrekkelig stort antall. Da må lydbokfilene prises lavt nok til at bibliotekene kan kjøpe dem. Eller leie dem for mye mer enn seks utlån om gangen.

Forlagene sitter på nøkkelen 

Tidlig sommeren 2024 publiserte Kulturdepartementet en utredning om digitale utlån fra folkebibliotek. Professor Torger Kielland hadde fått i oppdrag å finne ut om det var mulig å ha «nasjonale bestemmelser om digitalt utlån». Kielland slår fast at rettighetshaver, som oftest forlag, har enerett til «om og hvordan» de vil disponere over verket. Man kan altså ikke tvinge forlag til noe som helst. Heller ikke til å selge oss noe de ikke vil vi skal ha.

Så da er det i praksis opp til forlagene å bestemme hvor god tilgangen på lydbøker gjennom bibliotekene skal være.

Slik situasjonen er i dag saboterer forlagene bibliotekenes evne til å oppfylle både biblioteklovens krav om å «stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet», og boklovens formål om å «legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen som utgis i Norge, og å sikre at alle i landet har god tilgang til denne litteraturen».

Kjære forlag! Bibliotekene ønsker å forbli deres viktigste kunder. Vi garanterer høyere, ikke lavere, inntekt. Folk som ikke svinger seg i den digitale dansen til enhver tid har bruk for produktene deres. Danseskoene står klare hos oss.