Valg 2021: Ny nasjonal bibliotekpolitikk?

Folkebibliotekene er et kommunalt ansvar, det er slått fast i bibliotekloven. Det er likevel

Stortinget og regjeringen som legger de overordnede politiske linjene for bibliotekpolitikken.

Siden jeg i skrivende stund ikke kjenner utfallet av valget er det ikke mulig å si noe om hvilken politikk vi får framover. Det det er mulig å si noe om, er hvilke endringer tidligere regjerings- og statsrådskifter har ført til på bibliotekområdet.

2001 -2005

Høsten 2001 tiltrådde Kjell Magne Bondeviks andre regjering. Regjeringen var satt sammen av partiene Kristelig folkeparti, Høyre og Venstre. Kulturminister var Valgerd Svarstad Haugland (KrF), som beholdt denne posten i hele fireårsperioden. I august 2003 lanserte Svarstad Haugland sin Kulturmelding Kulturpolitikk fram mot 2014. Utover litt om styrking av innkjøpsordningene inneholdt denne meldingen lite om bibliotek. Det viktigste bibliotekpolitiske initiativet ble tatt sommeren etter, da Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet gav ABM-utvikling i oppdrag å legge fram en utredning om sentrale problemstillinger på bibliotekområdet. Fristen for utredningsarbeidet ble satt til mai 2006.  Det var også i denne perioden Det flerspråklige bibliotek ble statlig finansiert. Nasjonalbiblioteket flyttet inn i bygget i Henrik Ibsensgate i 2005.

2005 – 2013

Etter valget 2005 ble Jens Stoltenberg statsminister i sin andre regjering. Dette var en regjering som bestod av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Trond Giske (A) ble utnevnt til kulturminister, et verv han hadde fram til valget i 2009. Det første fellesdokumentet de tre partiene la fram var Kulturløftet. Dette var et resultat av at de tre rødgrønne partiene hadde samarbeidet om merknadene til Kulturmeldingen som den forrige regjeringen hadde lagt fram. Dokumentet var offensivt økonomisk, med et løfte om å bruke 1% av statsbudsjettet på Kultur. Det stod lite om bibliotek i dette dokumentet.

Høsten 2006 mottok Giske resultatet av utredningsarbeidet som den forrige regjeringen hadde satt i gang. Under den offensive tittelen Bibliotekreform 2014 foreslo ABM-utvikling en storstilt konsolidering på bibliotekområdet for å sikre at bibliotekene ble robuste. Dette var ikke ord som alle partiene i regjeringen var like glade for å høre.

Forslaget om konsolidering ble ikke med da Giske våren 2009 la fram stortingsmelding om bibliotek. Det som bl.a. ble foreslått var å legge bibliotekutviklingsoppdraget hos ABM-utvikling over til Nasjonalbiblioteket.Samtidig med bibliotekmeldinga la statsråden også fram en digitaliseringsmelding. I løpet av denne perioden ble fengselsbibliotekene statlig finansiert, Nasjonalbibliotekets digitaliseringssatsing ble trappet opp og Bokhylla.no ble åpnet.

Valget i 2009 gjorde at Stoltenberg-regjeringen fortsatte. Nå med Annikken Huitfeldt (A) som kulturminister, et verv hun hadde fram til høsten 2012. Det var Huitfeldt som fikk i oppgave å avvikle ABM-utvikling. Sent på høsten 2011 ble stortingsmeldingen om Kultur, inkludering og deltaking lagt fram. I løpet av 2012 ble det satt av 5 millioner kroner til bibliotekene, til oppfølging i et tiltak som ble kalt Den kulturelle nistepakken. Våren 2012 ble forslag til endring i bibliotekloven sendt ut på høring.

Fra september 2012 til høsten 2013 var det Hadia Tajik (A) som overtok kulturministerposten. I oktober åpnet hun en ny permanent utgave av Nasjonalbibliotekets tjeneste bokhylla.no. I mars fikk hun overlevert Kulturutredningen 2014, den såkalte Enger-rapporten. Denne slo fast at på tross av storstilt kultursatsing hadde folkebibliotekene kommet dårlig ut av kulturløftet. Samme måned presenterte Tadjik forslaget til biblioteklov som ble vedtatt før Stortinget tok sommerferie. I juni ble det lagt fram en ny Leselyststrategi med nye midler til bibliotekene.     

2013 – 2021

Etter valget i 2013 ble Erna Solberg fra Høyre statsminister i en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet. Den ble senere utvidet med først Venstre, og så Kristelig Folkeparti. I januar 2020 gikk FrP ut av regjeringen. I regjeringens to første år var det Thorild Widvey (H) som var kulturminister.

Det første den nye regjeringen gjorde etter valget var å ta bort satsingene Den kulturelle nistepakken og Leselyststrategien, som var iverksatt av den foregående regjeringen. Samtidig ble det gitt økte utviklingsmidler til tiltak som kunne bidra til å gjennomføre endringene i bibliotekloven. I løpet av høsten ble også forskriftene til bibliotekloven vedtatt. Året etter ble alle utviklingsmidlene til bibliotek på statsbudsjettet tatt bort. I stedet ble det satt av det som omtales som tippemidler til dette formålet. Dette gjorde at potten til bibliotekutvikling økte fra 27 til 48,5 millioner.

I november 2014 startet Aslak Sira Myhre opp jobben som Nasjonalbibliotekar etter å ha blitt utnevnt til stillingen i statsråd tidligere på året. I august året etter lanserte Widvey og Myhre Nasjonal bibliotekstrategi 2015 – 2018.

I 2015 overtok Linda C. Hofstad Helleland vervet som Kulturminister. Hun sørget for å øke midlene til bibliotekene med 3 millioner, med merkelappen hverdagsintegrering. Det ble også satt i gang arbeid med ny kulturmelding.

Etter at Venstre kom med i Solbergregjeringen i 2018 ble Trine Skei Grande kulturminister. I mai fortalte hun at regjeringen ville bruke 30 millioner på Bokår 2019, med 500 arrangementer i 500 bibliotek. Høsten 2018 la Trine Skei Grande fram en ny kulturmelding, den inneholdt ingenting nytt om bibliotek. Derimot gav hun signaler om at det skulle komme en egen kulturmelding om kultur for barn og unge.

Høsten 2019 lanserte Skei Grande sammen med statsrådene Iselin Nybø og Jan Tore sanner fra kunnskapsdepartementet en ny Nasjonal bibliotekstrategi 2020 – 2023 med tittelen Rom for demokrati og dannelse. I statsbudsjettet for 2020 hadde Kulturministeren funnet rom for 70 nye stillinger til nasjonalbibliotekets digitaliseringsvirksomhet i Mo i Rana.

På nyåret 2020 ble det nye omrokkeringer i regjeringen, etter at Frp trakk seg ut. Abid Raja (V) overtok jobben som kulturminister. 12. mars «stengte Norge», og jobben som kulturminister har stort sett vært knyttet til å håndtere ulike krisepakker for kulturlivet. For bibliotekene ble en slik pakke lansert den 23.mars. den inneholdt penger til innkjøp av e.-medier til folkebibliotekene, midler til digital formidling og åpning av NBs digitale samling for publikum. I mai gikk Statsråden ut med en melding om at Nasjonal bibliotekstrategi ble forlenget med et år. I mars i år ble det lagt fram en stortingsmelding om Kultur for barn og unge. Meldingen inneholdt et eget kapittel om litteratur og bibliotek.