Biblioteket i byrommet – arkitektur, attraksjon og arena
{jcomments on}I årene da internett ble utbredt, det vil si fra midten av 1990-tallet og fram til årtusenskiftet, hersket det stor tvil om folkebibliotekets framtid. Betød de nye mulighetene for tilgang til kunnskap og informasjon at folk ville slutte med å gå på biblioteket? Og ville det fysiske biblioteket, slik vi har kjent det i århundrer, nå oppløse seg i cyberspace? Slik er det ikke gått.
I årene da internett ble utbredt, det vil si fra midten av 1990-tallet og fram til årtusenskiftet, hersket det stor tvil om folkebibliotekets framtid. Betød de nye mulighetene for tilgang til kunnskap og informasjon at folk ville slutte med å gå på biblioteket? Og ville det fysiske biblioteket, slik vi har kjent det i århundrer, nå oppløse seg i cyberspace? Slik er det ikke gått.
Forestillingen om det overflødige biblioteket overså at biblioteket er mye annet – og mye mer – enn en samling av materiale. Biblioteket er et sted som danner ramme om opplevelse, læring, kreativitet, formidling og fordypelse.
Dette er bakgrunnen for at vi i dag ser en fornyet interesse for det fysiske biblioteket ikke bare fra bibliotekfolk, men også fra arkitekter og designere – og vel så vesentlig – fra politikere. Mange snakker rett og slett om det fysiske bibliotekets renessanse i det 21. århundre. Men folkebiblioteket gir seg ikke selv som tidligere, verken i form eller innhold. Det forhold at bibliotekets mer tradisjonelle innhold i stadig større omfang har måttet dele brukernes oppmerksomhet med nye, attraktive medieplattformer, har påvirket grunnleggende forestillinger om biblioteks arkitektur, design og tilrettelegging.
Dette kommer til uttrykk ved at mange byer i dag har bygd nye, ofte banebrytende og spektakulære bibliotek. Det ikoniske biblioteket i Seattle, det stramt estetiske hovedbiblioteket i Amsterdam og det fargerike og organiske biblioteket i Hjørring, er bare noen få eksempler på nye, markante bibliotek i USA, Europa og Norden. Og i løpet av de neste få årene vil det nye Deichmanske bibliotek i Oslo, hovedbiblioteket i Birmingham og Multimediehuset i Århus sette helt nye standarder for hvordan et folkebibliotek skal se ut, hva det skal inneholde, og hvilken rolle det skal spille i byen. Den teknologiske utviklingen har ikke overflødiggjort det fysiske biblioteket, men gjort det mulig å nytenke biblioteket og bibliotekets utforming og tilbud. Den nederlandske arkitekten Rem Koolhas, som har skapt hovedbiblioteket i Seattle, har uttrykt det på denne måten:
«Our ambition is to redefine and reinvent the library as an institution no longer dedicated to the book, but functioning as an information store where all media – new and old – are presented under a regime of new qualities.»
Til disse nye kvalitetene hører også utvikling av brukermedvirkning, nye former for formidling, utvikling av biblioteket som performativt rom og i hele bevegelsen fra bibliotek til bruker – «from collection to connection».
Spørsmålet er hvilken betydning etableringen av nye og tidssvarende bibliotek kan få for byen, innbyggerne og brukerne. Kan de nye bibliotekene bidra til å brande byene i den økende konkurransen om å trekke til seg bedrifter, turister og skatteytere som har fulgt de siste årtienes globalisering og avindustrialisering? Kan de bidra til en kulturell byutvikling der bydeler, med utgangspunkt i kultur og kreativitet, blir revitalisert, eller nye bydeler oppstår? Kan de underbygge relasjoner og møter på tvers i byen? Med andre ord: Hvilket potensial har de nye bibliotekene som arkitektur, attraksjoner og arenaer i byrommet? Vi skal nå se nærmere på enkelte av de nye bibliotekene, som med suksess har tatt opp noen av disse utfordringene.
Biblioteket som arkitektur
Som en del av den globale konkurransen har vi de siste årene sett en tendens til at ordførere og politikere etterspør en «wow»-effekt i de nye bygningene. De satser på en gjentakelse av Bilbao-effekten, der Frank Gehrys utrykksfulle Guggenheim-museum trakk millioner av euro til den nedslitte, rustne byen. Det handler om å gjøre byene synlige og gjenkjennelige ved hjelp av spektakulære arkitektoniske ikoner, som et middel til å trekke til seg turister og virksomheter. Men der en fram til årtusenskiftet særlig så kunstmuseer, operaer og konserthus som ikoner som kunne styrke byens brand, kan en nå finne en rekke eksempler på bibliotek som fungerer som ikoner, eller er planlagt som dette. Det nye biblioteket i Århus skal ifølge konkurranseprogrammet «fungere som et ikon for Århus som en kunnskapsby med puls og røtter», og det kommende biblioteket i Birmingham skal være «et ikonisk landemerke for regionen, som vil gi millioner av pund i investeringer».
Men hva skal til for at en kan snakke om en arkitektonisk ikon? Dels skal bygningen være unik og annerledes i den forstand at den ikke må ligne noe som er sett tidligere. Og dels skal den ha en symbolsk kvalitet. En bygning blir først ikonisk når den symboliserer en eller flere ting ut over de programmene eller funksjonene bygningen inneholder. Det betyr at en ikonisk bibliotekbygning ikke bare skal se ut som et bibliotek, men symbolisere «noe mer». Samtidig skal den ha estetisk kvalitet, i den forstand at den tilføyer byrommet noe verdifullt til glede for innbyggere og besøkende.
Et godt eksempel på et ikonisk bibliotek er Seattle Public Library, som som nevnt er tegnet av den internasjonalt anerkjente arkitekten Ron Kolhaas. Med sin spektakulære og komplekse konstruksjon av glass og stål står det i skjærende motsetning til bygningene omkring, og det bidrar til Seattles image som en framtidsrettet og «cool» by. Med sin markante profil brukes biblioteket som et ledd i brandingen av byen, og det trekker turister og besøkende til byens sentrum. Men tross det markante ytre, var det bygningens program som var det viktigste for Kolhaas. Først da alle bygningens funksjoner var stablet opp over hverandre i en modell, ble bygningens ytre skall i glass og stål «foldet» rundt kjernen. Det vil si funksjon før form.
Den samme pragmatiske tilnærmingen til arkitekturen preger også den danske tegnestuen Cobes markante bygning BIBLIOTEKET i Københavns nordvestkvarter (se bilder side 10 og 11 av biblioteket i Rentemestervej). Her er funksjonene lagt over hverandre som gylne bøker i en bokstabel, og dermed får bygningen den symbolskestetiske karakteren som skal til for å skape et ikon. Bygningen tilfører det triste, nedslitte kvarteret en helt ny dimensjon og gir dermed området en ny identitet, noe beboerne kan være stolte over. Men der Seattle Public Library kan ses som uttrykk for en bevisst bybranding og dermed en hovedsakelig økonomisk tankegang, er biblioteket på Rentemester snarere et uttrykk for velferdstenkning. Det skal ikke trekke til seg turister eller andre utenfra, men tvert imot fungere som et samlingssted for bydelens egne innbyggere og dermed bidra til det gode liv i bydelen. Ser man på det livet som foregår i biblioteket i dag, ser det ut til å ha lykkes.
Biblioteket som attraksjon
Plasseringen av nye bibliotek kan i mange tilfeller også ses som en del av en mer overordnet strategi for kulturbasert utvikling. Her skal de som attraktive «placemakers» bidra til gjenetablering av hensyknende bykjerner, revitalisering av havner og industriområder som har mistet funksjonene sine, og til utvikling av helt nye byområder. Skal bibliotekene fungere på denne måten, må de ha mer å by på enn spektakulær arkitektur. De må også ha fasiliteter, aktiviteter og opplevelser som er attraktive og interessante.
I Norden er det en rekke eksempler på bibliotek som skal trekke besøkende til byenes havnefronter. Det nye biblioteket i Helsingør inngår som en integrert del av Kulturverftet i det gamle dokkområdet, og det planlagte multimediehuset med navnet Dokk1 skal bidra til å åpne Århus mot vannet. Den samme tendensen ses i Oslo, der det kommende Deichmanske bibliotek skal ligge på en framtredende plass ved siden av Operaen nede ved vannet, og i Drammen, der biblioteket er plassert ved elven som en del av en gammel papirfabrikk, et område som nå er blitt et kraftsenter for kunnskap, kultur og innovasjon.
Det mest prominente placemaker-biblioteket i Europa er nok likevel Oppenbare Bibliotheek Amsterdam. Det inngår som en del av utviklingen av Oostersiland, en helt ny bydel i nærheten av sentralstasjonen i Amsterdam. Den tidligere industrihavnen skulle ifølge byplanen utvikles til flerbrukskvartal, det vil si et område med hotell, boliger, butikker og kulturinstitusjoner. Biblioteket var den første bygningen som ble innviet, ut fra en bevisst strategi om at biblioteket skulle være en placemaker som skulle bane vei for andre partnere. Denne strategien ser ut til å ha lykkes. Biblioteket trekker med sin lange åpningstid, sine mange utstillinger og events og ikke minst den gode restauranten i toppetasjen, over 6000 besøkende om dagen. Med sin «coole» innredning og sin loungestemning henvender biblioteket seg kanskje mer til den unge mac-generasjonen og den kreative klassen mer enn til den brede befolkning, men det er under enhver omstendighet et bibliotek som hele byen kan være stolt av.
Biblioteket som arena
Det er i dag også fokus på biblioteket som et mangfoldig og levende byrom, og på den rollen biblioteket skal spille i forbindelse med identitetsskapning og sammenhengskraft i byen. Begrepet «public domain», de stedene i byen der mennesker med forskjellig bakgrunn oppholder seg og møtes, står her sentralt. Bibliotek har alltid strebet etter å være hele befolkningens bibliotek, og derfor har de et godt potensial for å fungere som slike publikumsdomener. Dette kan skje ved å skape en overgangssone mellom biblioteket og den omkringliggende byen, der grensen mellom byen og biblioteket blir myket opp, eller ved at biblioteket blir plassert i byens sosiale og kulturelle grenseland.
Et godt eksempel på en slik overgangssone finner vi i Seattle Public Library, der bibliotekets store «dagligstue» fungerer som en overgang mellom byen og bibliotekets mange andre funksjoner. Her ligger det kafé, bibliotekbutikk og mange forskjellige muligheter for å oppholde seg, lese, møtes, spille ball eller bare slappe av. Samtidig inneholder rommet utvalgte deler av bibliotekets samling. Rommet innbyr til opphold på samme måte som et klassisk bytorg, men er i virkeligheten en fullt integrert del av biblioteket. Den samme tankegangen, riktignok i mye mindre skala, finner vi i det ombygde hovedbiblioteket i København. I begge tilfeller blir byen trukket inn i biblioteket, samtidig som biblioteket blir en mye brukt del av byens offentlige rom.
En annen form for overgangssone har den israelskamerikanske arkitekten Moshe Safdie skapt i to bibliotek i henholdsvis Vancouver og Salt Lake City. Begge bibliotekene er plassert sammen med et overdekket butikkgalleri og en åpen, offentlig plass, og begge steder er helheten av bibliotek, galleri og torv tenkt som en måte å revitalisere en bestemt del av byen på. Ikke minst i Salt Lake City er det på denne måten blitt skapt en sammenheng mellom bibliotek og omgivelser. Flere av galleributikkene er lokalsamfunnsorienterte, og alle er utvalgt i tråd med bibliotekets overordnede hensikt, uttrykt gjennom begrepene «Imagine», «Reflect», «Express» og «Create». I forlengelse av galleriet danner torget utenfor biblioteket en ramme om lokale aktiviteter, events og festivaler. Hensikten med biblioteket i Salt Lake City har vært å skape et sted der en vil komme, får lyst til å bli, kan møtes på tvers av alder, etnisitet og kulturell bakgrunn og samtidig ha mulighet for å delta i aktiviteter tilknyttet lokalsamfunnet. Dette ser ut til å ha lykkes.
Et mer lokalt eksempel på «public domain» er det lille, utradisjonelle biblioteket Garaget i Malmö. Garaget er plassert i grenselandet i byens sosiale geografi, og er både bibliotek, offentlig lokale og forsøkslaboratorium for brukerdrevet innovasjon og dialogbasert velferdsutvikling. Utgangspunktet er ikke et formelt møte mellom sosiale og kulturelle forskjeller, men derimot en mangfoldighet av forskjeller i umiddelbar nærhet av hverandre. Den bærende ideen er at Garaget skal ta utgangspunkt i lokalbefolkningens behov og preferanser. I Garaget kan det på en og samme dag være lunsj for nystartede iverksettere, folkedans fra Balkan, dag for å bytte tøy, teaterforestillinger og debattmøter. På denne måten fungerer Garaget som en arena for lokalsamfunnet, der kulturelle forskjeller samtidig både blir framvist og møtes.
I denne innledende artikkelen har vi valgt å framheve eksempler på bibliotek som etter vår vurdering opptrer særlig markert som arkitektur, attraksjon og arena i det offentlige byrommet. Vi kunne ha pekt på mange andre nye og kommende bibliotek i Norden, Europa og resten av verden. Det er ingen tvil om at både bibliotekfolk, arkitekter og politikere nå er svært oppmerksomme på sammenhengen mellom by og bibliotek, og på den rollen biblioteket kan spille når det gjelder å skape attraktive og sammenhengende byer.
Av lektor Henrik Jochumsen, lektor Casper Hvenegaard Rasmussen og senterleder Dorte Skot-Hansen.
Alle ansatt ved Det Informationsvidenskabelige Akademi i København.
