Til kamp for god design

{jcomments on}God bibliotekdesign kommer ikke av seg selv. Det er resultatet av et bevisst samspill mellom delene og helheten.

God bibliotekdesign kommer ikke av seg selv. Det er resultatet av et bevisst samspill mellom delene og helheten.

Vi står utenfor døra til designbyrået Lammhults i København hvor vi har fått vite at det jobber to der som kan mye om bibliotekdesign. Og snart kommer de, Lykke B. Jørgin (t.h) og Camilla Larsen (t.v.), to damer i slutten av 20-åra, som for noen år siden tok sin utdanning ved Danmarks designskoles linje for «møbler og rom».

Bok og Bibliotek (BoB): Når vi kommer inn i et bibliotek, kan vi kjenne at det er et godt sted å være, men vi vet likevel ikke helt hva som gjør det. Vet dere?

Jørgin: Det finnes ingen fasit. De enkelte bibliotekene krever tilpassede løsninger. Det er derfor vanskelig å svare generelt på hvorfor du liker deg i bibliotek A, men ikke B.

BoB: Hvordan går dere fram når dere begynner på et bibliotekprosjekt?

Jørgin: Lammhults tegner bibliotek-innredning for et internasjonalt marked. Det betyr at vi ofte ikke kan reise til det biblioteket vi skal jobbe med. Vi jobber da med en agent som mellomledd, som formidler den nødvendige informasjonen til oss. Andre ganger deltar vi i møter med biblioteksjefer, arkitekter og andre som er involvert i prosjektet. Det er helt avgjørende for oss å få vite hva prosjekteierne ønsker og hvilke behov de har.

Larsen: Prosjektene er ofte veldig forskjellige. Noen ganger handler det om bygging av nye og kostbare bibliotek, andre ganger om ombygging av eksisterende bibliotek innenfor små budsjettrammer. Det gjør at vi kommer inn på forskjellige nivåer i prosessen. I Danmark er det ganske vanlig med gruppearbeid. Ofte setter det aktuelle biblioteket ned en arbeidsgruppe som lager en kravspesifikasjon. Av og til kan de lage en historie om hvordan en dag i biblioteket ser ut eller hvordan de ønsker at den skal være. Det kan være meget nyttig for oss.

BoB: Hva er en designers typiske oppgaver?

Larsen: Vi skal sette farger og former på de behovene biblioteket har. Ofte vet ikke oppdragsgiverne helt hva de vil ha, så det er viktig at vi starter en dialog. Etter at vi har tolket oppdraget, legger vi fram vårt første forslag, slik at vi alle har noe konkret å gå videre med.

Jørgin: Ofte vet oppdragsgiverne hva de ikke vil ha, men det kan være vanskeligere å vite hva man vil ha. Ofte vil man «ha alt», men det lar seg selvsagt ikke gjøre. Derfor er det viktig å sirkle inn hva som er de viktigste behovene (se figur side 10 og 11).

Larsen: Et eksempel på en ny utfordring er at vi i Danmark de siste årene har fått en rekke åpne bibliotek, hvor den ordinære åpningstiden er utvidet med selvbetjent åpningstid. Det stiller nye krav til innredningen. I et ordinært bibliotek kan man gjerne ha små avlukker og kroker og rom hvor man kan gjemme seg bort med en bok eller en PC. I et åpent bibliotek er det viktig at lokalet er overskuelig slik at kameraene kan dekke hele rommet.

BoB: Fortsatt har alle bibliotek reoler, selv om verden blir mer og mer digital. Hva kan man gjøre med reolen?

Jørgin: Det er viktig å ha et bevisst forhold til reolene. Hvor høye skal de være, hvilken farge skal de ha, hvor i lokalet skal de plasseres? I et bibliotek som i dag virker veldig mørkt, kan man ofte oppnå mye med å flytte reolene bort fra vinduene, gjøre de en halv meter lavere eller gruppere dem i stedet for å spre dem jevnt utover.

Larsen: Man trenger ikke å gjøre så mye for å få til en merkbar forandring. Ved å gruppere reolene i for eksempel firkanter, eller ved å innføre runde reoler, kan man lage små rom og opplevelser mellom dem. Mange sitter også med gamle reoler med farger som ikke passer inn. Disse kan vi kle i farger som bedre passer med resten av biblioteket, slik at det ikke ser så tilfeldig ut.

BoB: Runde reoler? Er ikke det bare en detalj?

Larsen: Men detaljene er viktige! En rund reolgruppe gir blikket noe helt annet enn når det vandrer langs en firkantet oppstilling. Den blir på en måte en skulptur i rommet.

Jørgin: Men runde reoler stiller også krav til enda tydeligere merking enn for de tradisjonelle reolene, for at brukeren skal kunne følge logikken i oppstilling av bøker.

Larsen: I et bibliotek vil det være elementer av både ro og vitalitet. Man kan gjerne se på reolene som noe som skaper ro, mens vi kan tillate mer liv og sprell andre steder i biblioteket.

BoB: Hva med skranken, det tidligere symbolet på bibliotekarenes autoritet?

Jørgin: Der ligger det mange utfordringer. Det vi ser er at mange ønsker å kaste ut skranken og erstatte den med mindre «informasjonsøyer» som består av runde bord som kan heves og senkes slik at brukeren og bibliotekaren kan stå eller sitte ved siden av hverandre. Det gir følelsen av likeverd og det senker terskelen for at brukeren tar kontakt med bibliotekaren.

Larsen: Noen forsøker også å bytte ut skranken med en bardisk, noe som også gir et mer uformelt preg enn den tradisjonelle skranken. Og så har vi dem som forsøker å unngå skranke over hodet og i stedet lar bibliotekarene vandre rundt i lokalet med et nettbrett og et lysende kjede eller noe annet som forteller at de er ansatt der.

BoB: Fleksibilitet er et honnørord for framtidens bibliotek?

Jørgin: Fleksibilitet er viktig, men man må ha et bevisst forhold til det. For eksempel ønsker de fleste i dag hjul på reolene. Men hvorfor, er det viktig å spørre? Man må ha en idé og dessuten må rommet være egnet for reoler med hjul. Det er også en fare for at reoler på hjul blir flyttet tilfeldig omkring og skaper et rotete inntrykk.

Larsen: Man må også være klar over at reoler med hjul verken kan være særlig høye eller lange hvis det skal være mulig å flytte på dem når de er fulle av bøker. Noen steder ser vi at man bryter med dette, da blir hjulene nærmest bare til pynt.

Jørgin: Rot, er egentlig et viktig tema. Mange bibliotek utvikler seg ved at man gradvis begynner å ta i bruk forskjellige typer inventar. Det kan være avisholdere på veggen, tidsskriftstativer, små reoler, oppslagstavler, tilfeldige bord og stoler og liknende. Over tid kan dette skape et svært uryddig og lite tiltalende bilde. Det kan være lurt en gang i blant å ta en rekke bilder og legge dem ved siden av hverandre. Da får man et mer objektivt bilde som man ikke ser i en travel hverdag.

BoB: Er det noe håp for et gammelt, dystert bibliotek?

Larsen: Man kan komme langt med å utnytte gammelt materiale på en ny måte. Vegger og reoler kan males for en rimelig penge, kanskje kan man gjøre reolene lavere for å skape en bedre romfølelse. Vi kan sette opp noen nye lyskilder. Dette kan vi designere hjelpe til med.

Jørgin: Man kan også utnytte gammelt materiale på en ny måte. Se for eksempel på biblioteket i Hjørring, som stort sett er veldig nytt og moderne. Men her har man også laget en tradisjonell salong med gamle møbler og skinnstoler, som får en helt spesiell funksjon i forhold til helheten.

BoB: Hvis dere ser inn i framtiden, hva slags bibliotek ser dere da?

Jørgin og Larsen: Et opplevelsesbiblio-tek!

Camilla Larsen: Et bibliotek med tilbud til en rekke brukergrupper i alle aldre, hvor lys og farger og materialer er stemt i forhold til hverandre.

Lykke B. Jørgin: Et bibliotek som er delt opp i ulike soner, noen ganger er de atskilt, andre ganger griper de i hverandre. Et sted hvor det er godt å være og komme tilbake til, uansett hvilken brukergruppe man tilhører.

– Av Odd Letnes, redaktør