– Vi må kvitte oss med ledervegringen!

Hvis vi skal snakke om et motto for Mariann Schjeide både som NBF-leder og bibliotekar, kan det være: – Bibliotekene og de bibliotekansatte må bli mer synlige, da vil vi styrke vår posisjon både blant brukerne og i det offentlige.

– Synlighet har vært en slags overbygning for mye av det jeg har jobbet med i min tid som leder for NBF. Jeg har alltid stilt opp i media, jeg har holdt en masse innlegg på konferanser og seminarer og ellers prøvd å delta der jeg har fått en forespørsel, sier Mariann Schjeide, som nå (i slutten av mai, red.anm.) går av etter seks år som NBF-leder.

Schjeide overtok lederstolen omtrent samtidig med at den nye formålsparagrafen i bibliotekloven kom på plass.

– Jeg har alltid ment at biblioteket spiller en viktig rolle når det gjelder ytringsfrihet, jeg kan vel gå så langt som å si at jeg er en ytringsfrihetsfundamentalist. Så når den nye loven understreket at biblioteket skulle være en møteplass og en arena for offentlig debatt, passet det perfekt med biblioteksynet mitt. Det er i det hele tatt ganske unikt at vi fikk dette inn i loven. Jeg har vært flere steder omkring i verden og snakket om denne nye bibliotekrollen, og alle blir mektig imponert.

Kommunereformen har også vært en sak Schjeide har vært opptatt av. Men her har hun også fått pepper fra kolleger for at hun har støttet deler av reformen.

– Jeg har ikke sett noe poeng i å stritte imot. Reformen kom uansett, jeg har derfor ment at det er bedre å se på hvilke muligheter som ligger i den for bibliotekene, hva man bør konsentrere seg om i prosessen for å komme best ut av det. Samtidig er jeg spent på om dette på sikt vil gå ut over biblioteksjefens ansvarsområder, vil det for eksempel kunne føre til en gradvis nedlegging av avdelinger? Jeg tror det er viktig at det neste styret holder et våkent blikk på utviklingen framover.

– I forhold til kommunereformen er jeg glad for at vi*) i februar 2019 fikk samlet oss rundt plakaten «Biblioteksjefens ansvarsområde», hvor det blant annet heter at «Biblioteksjefen er den faglige og administrative leder for kommunens samlede folkebibliotekvirksomhet. Det omfatter budsjett-, økonomi- og personalansvar.» Jeg tror plakaten kan bidra til å styrke biblioteksjefenes selvtillit. Nå er det dessverre sånn flere steder at biblioteket er underlagt kommunens kultursjef. Det kan svekke innflytelsen på budsjettprosessen og fører også til at biblioteksjefen ikke får medarbeidersamtaler med de bibliotekansatte, da det skjer mellom de ansatte og kultursjefen. Det er uheldig, og noe det nye styret bør se på med et kritisk blikk.

En annen sak Schjeide er stolt av å ha vært med på, er kampen for Deichman Bjørvika da det i 2015 hevet seg politiske stemmer i Oslo for å stoppe hele prosjektet.

– Jeg ble nærmest sjokkert, og har nok aldri jobbet så intensivt med en sak. Det ble eposter og møter og samtaler med det som var av kulturpolitikere og -byråkrater på Rådhuset. Heldigvis fikk vi gjennomslag, og 28. mars åpner det nye biblioteket. (Intervjuet ble gjort før koronakrisen førte til at bibliotekene ble stengt. Det er per i dag uvisst når Deichman Bjørvika åpner, red. anm.)

– Er det noe du er misfornøyd med når du ser tilbake?

– Ja, svarer Schjeide spontant. – Jeg hadde trodd vi skulle bli enige med forleggerne og forfatterne om en skikkelig avtale om utlån av ebøker i bibliotek. Men det har vi ikke fått selv etter flere år med forhandlinger. Vi er en liten språknasjon og mange ungdommer blir «bokdroppere» i tenåra. Jeg synes det er trist, ja, faktisk en ansvarsfraskrivelse, at forleggerne ikke ser på bibliotekene som en viktig del av det litterære kretsløpet. Her ligger det enda en nøtt og venter på det nye NBF-styret.

Er bibliotekprofesjonen truet, er et spørsmål som stadig dukker opp i biblioteksektoren.

– Hva tenker du om at det for eksempel ansettes stadig flere sjefer uten bibliotekarbakgrunn?

– I en tid hvor bibliotekene får stadig nye oppgaver, enten vi snakker om debatter, utstillinger eller andre utadvendte aktiviteter, er det naturlig at de ansatte har flere typer kompetanse, og ikke bare rekrutteres fra biblioteksektoren. Men jeg synes det er synd at mange større kommuner synes det er mer attraktivt med en biblioteksjef som kommer «utenfra». Men dette er også et tveegget sverd. Det finnes en ledelsesvegring i biblioteksektoren som er svært problematisk. Mange ønsker ikke å ta lederansvar. Det er ikke rart at denne vegringen gir seg utslag i at vi får flere ledere med annen utdanning og erfaring. Jeg håper dette er en trend som vil snu, og er spent på om den nye strukturen ved bibliotekarutdanningen på OsloMet vil kunne bidra positivt.

– Hva ser du på som de største utfordringene framover?

Som jeg sa til å begynne med, mener jeg at synlighet fortsatt er viktig. Synlighet genererer mer synlighet. For en NBF-leder er det viktig aldri å si nei når pressen spør om et møte eller en uttalelse. Iblant har man kanskje ikke greie på ting, og da må man si det, så får man heller sende fakta i etterkant.

– Jeg håper også det nye styret blir proaktivt, og ikke bare protesterer i ettertid. Det er krevende, men det er viktigere enn bare å komme med etterpåklokskap. Jeg håper også at biblioteket som stedsutvikler fortsatt blir stående i fokus. Møteplassene i lokalsamfunnet forsvinner, bibliotekene står klare til å fylle rollen. Tenk bare hva et bibliotek som Stormen har gjort for å utvikle Bodø sentrum. Og så må vi ikke glemme skolebibliotekene, som altfor ofte blir stemoderlig behandlet, avslutter Mariann Schjeide.

*) Fagforbundet, Norsk Bibliotekforening, Bibliotekarforbundet og Kulturforbundet i Delta.