Bibliotekstatistikken viser at utlånet faller, det samme gjør bibliotekenes mediesamlinger. Er det en sammenheng mellom disse to tallene – eller tvert imot? 

Hvordan kan bibliotekene ta i bruk ny teknologi for å gjøre tjenestene sine bedre? Det var spørsmålet OCLC ville at foredragsholderne skulle svare på under sin regionkonferanse i Edinburgh tidligere i år. Svaret var mer samarbeid.

Høyre vil at høgskoler og universitet skal fremme en kultur for deling av læringsressurser. Innen 2025 bør undervisning være digital og delt på nettet, vedtok Høyre på sitt landsmøte. Hvordan de skal gjøre det, vet de foreløpig ikke, ifølge stortingsrepresentanten Peter Christian Frølich (bildet) som ledet arbeidet med Høyres digitaliseringsuttalelse. I følge Khrono er det heller ikke sikkert at Høyre er helt enig med Høyre. Men det er tydelig at det nå er et moment for å diskutere digitalisering og delingskultur. Da må bibliotekene kjenne sin besøkelsestid.

Fagansatte i bibliotek og det allmenne publikum ser ut til å vurdere viktigheten av bibliotekets rolle som møteplass ganske forskjellig. Og politisk ligger de bibliotekansatte et ganske langt stykke til venstre for dem de skal betjene.

Marit Eikemo skriver romaner om hus. Om huspriser, meglere, nervøse huskjøpere, byggeår, tilstand, møbleringsstil. Hun skriver i sengen. – Skrivingen er det eneste rommet hvor jeg kan være for meg selv, sier hun.

- Jeg har alltid hatt et bredt interessefelt og opplever at mine merkesaker passer godt med det BF har som særlige satsinger i denne perioden: Ledere, skolebibliotek og lokale forhandlinger, sier Jannicke Røgler, som overtok roret i Bibliotekarforbundet (BF) tidligere i år.

Endeleg er boka om skulebibliotek her – «Skolebibliotek: læring og leseglede i grunnskolen», som er ei handbok for skulebibliotekarar, lærarstudentar, lærarar og rektorar. Bibliotekarstudentar er ikkje eksplisitt nemnd.

Følelsen av å lese god litteratur kom bare etter noen få avsnitt i romanen «Jeg har mer jeg vet du vil like» av Marte Magnusdotter Solem (f. 1978). Da jeg var ferdig, tenkte jeg: Dette er en lovende debut.

Kvensk ble anerkjent som språk i 2005, men få bøker er utgitt. På Porsanger bibliotek fremmes derfor kvensk på ulike måter, sammen med norsk og samisk. Bildet: Biblioteksjef Anne-Britt Svane.

Første reaksjon er at «Canada Dry» er et språklig fyrverkeri det skal bli underholdende å lese. Andre reaksjon er at språket er så anmassende og tjukt av ironi at det står i veien for den fortellingen debutanten Bendik Wold ønsker å fortelle.

Det er opprør på University of Texas Austin. Biblioteks- og universitetsledelsen vil flytte bøker ut av biblioteket for å lage Makerspace og studentaktive arbeidsplasser. Bildet: 60 prosent av bøkene ved bibliotekene ved University og Texas Austin ble fjernet i 2016. Nå står resten for tur.

Frustrasjoner, kjærlighetssavn og selvrealisering kan bli spennende litteratur, når forfatteren behandler stoffet godt. Trude Marstein har bare delvis gjort det i sin siste roman, «Så mye hadde jeg».

En reise åpner for nye muligheter og er samtidig et resultat av noe. Mona Høvring (f. 1962) sin siste roman, «Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg ble født», starter med en reise til et høyfjellshotell i en fjellbygd. Dermed våkner forventningene hos denne leseren.

Romanen «Singularitet» av Marita Fossum begynner med et anslag som skaper forventinger: «Jeg skal begynne å prostituere meg». En kvinne som frivillig velger å gå inn i en virksomhet som har en egen evne til å få sinn i kok, vekker interesse. Flere spørsmål melder seg allerede etter denne første setningen: Hvorfor frivillige gjøre noe så nedverdigende som å selge kroppen sin? Kan dette gå bra? Hvor stor blir fallhøyden, hvor dyp blir tragedien? Eller tvert i mot, står vi overfor en kvinne som ønsker å rekke tunge til etablissementet og vise at selv prostitusjon kan være veien til et tilfredsstillende liv.