Omtrent 140 deltagere fra over 20 nasjoner samlet seg i Bolzano i Nord-Italia til den 38. konferansen for verdens universitetsbibliotek organisert i IATUL. I temperaturer godt over 30 grader svettes vi oss gjennom en rekke plenumsforedrag og parallellsesjoner i fire intense dager.

- Google er ikke nok. Bibliotekene må derfor fortsatt se det som en viktig oppgave å bygge opp og benytte systemer som legger vekt på utsiling og presisering basert på faglig relevans, sier professor Ragnar Nordlie (t.h.), her sammen med kollega professor Nils Pharo.

–  Vi synes det er fint å få mer ut av det vi produserer, og som den enkelte bibliotekar bruker mye tid på gjøre så bra som mulig, sier Anne Karine Kant, podkastansvarlig på Ås bibliotek.

I følge den amerikanske bibliotekhistorikeren Michael Harris hadde folkebibliotekene i USA fram mot 1930-tallet utviklet seg til en byråkratisk maskin som hadde overlevelse som sitt fremste mål. Men truslene mot demokratiet representert ved nazismens og fascismens frammarsj i Vest-Europa og stalinismens terror i Sovjet, ga bibliotekene en ny mening og ny vitalitet. Bibliotekene ble forkjempere for demokrati og ytringsfrihet og de fylte den rollen ved å være institusjoner som formidlet allsidig informasjon og kunnskap – de sto opp mot diktatorenes ensidighet og propagandamaskinenes falske nyheter. 

Unge er dritgode på teknologi og hvordan den brukes, men hvor gode er de egentlig på hvordan teknologien bak mobiltelefonen fungerer fra innsiden?

I Norge har vi et fragmentert biblioteklandskap med forskjellige typer bibliotek med ulikt samfunnsoppdrag og ulike datasystemer. Det er behov for å gjeninnføre en nasjonal tilsynsmyndighet for biblioteksektoren. Utviklingen av tjenestetilbudene når det gjelder fjernlån og lånerinitiert innlån, og uenighet innad i sektoren om hvordan lovverk og retningslinjer skal tolkes, aktualiserer temaet.

Levering av produkter rett på døra har i løpet av de siste årene blitt et populært fenomen – kan en slik tjeneste også komme i biblioteket?

Bok og Bibliotek nr 3 er utgitt. Hovedsaken denne gangen handler om skolebibliotek/skolebibliotekforskning. Bakteppet er boka ”Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century”, som utkom tidligere i år, med professor Joron Pihl og førsteamanuensis Kristin Skinstad van der Kooij, begge ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og Tone Cecilie Carlsten, Nordisk institutt for studiar av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU), som redaktører.

Ved semesterstart ser vi dem ekstra godt. Mysende på den norske skiltingen, det samme blikket, en blanding av verdensvant og helt forvirret av æ, ø, å. De internasjonale studentene som hvert semester kommer til Norges universitets- og høyskolebibliotek er like forskjellige som landene de kommer fra, men med det fellestrekket at de skal bli kjent i Norge, med nye fag og med norsk akademisk kultur. Og de skal finne sin plass i biblioteket.

Realfagsbiblioteket på UiO var stedet der kunnskapsminister Røe Isaksen lanserte den nye stortingsmeldinga om utdanningskvalitet i høyere utdanning. Vi bibliotekfolk vet at bibliotek kan brukes til atskillig mer enn som dekor for pressekonferanser og TV-innslag.

Hvilket slags projekt er bibliotekerne i en tid, hvor stater, statsledere og politikere overbyder hinanden, underminerer hinanden og ikke mindst (ser det ud til) ikke lytter til hinanden? I bibliotekernes skåltaler lyder det ofte, at de er en hjørnesten i demokratiet, fordi de sikrer fri og lige adgang til viden, information og oplevelser. Men hvad nu hvis demokratiet bliver undsagt af statsledere og politikere? Hvor efterlader det bibliotekerne?

De siste månedene er det gitt ut masse ungdomsbøker på samisk, fortalte jeg nettopp til en bibliotekarkollega sørpå. Hun lyste opp. Masse? Så bra! svarte hun. Hvor mange? Fem, kunne jeg svare. Hun ble stum.

Vi har hørt det før, mange ganger: Biblioteket er samfunnets egen tenketank, biblioteket er samfunnets sjel, biblioteket er demokratiets siste skanse, biblioteket er ytringsfrihetens bastion. Ordene kommer ofte fra menn med dress og slips eller damer med drakt eller kjole, ofte ledsaget av stående applaus, anerkjennende nikk og glass med stett som løftes på diskret borgerlig vis. Joda, vi kjenner festtalene, vi kjenner utropstegnene.

Nasjonalbiblioteket er i god gjenge med omsyn til digitalisering og har digitalisert 88 prosent av samlinga si. På andreplass kjem museumssektoren med 30 prosent. Verstingen er Arkivverket som berre har digitalisert 2 prosent av samlingane.