Rom for barn: I bibliotekhistorien, i samtidsbiblioteket og i forskningen

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 4 - 2016

Les mer …Forskning på folkebibliotekene i Skandinavia har konsentrert seg om bibliotektjenester til voksne. Historien om hvordan barn har erobret og endret folkebibliotekene, og hvordan barna ble de ivrigste brukerne, er ikke blitt fortalt. Det er en historie om mange lukkede rom, mye gitter, mange skranker og streng kontroll, som endres til åpenhet, tilgjengelighet og økende grad av medbestemmelse.

Bok og Bibliotek nr 6-2016 er utgitt

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Biblioteket – også for dyslektikere? Gerd Berget avla i høst doktorgraden, Search and find? An accessibility study of dyslexia and information retrieval, hvor hun undersøkte hvordan dysleksi påvirker informasjonssøking. Det var samtidig et mål å forstå hvordan søkesystemer bør utformes for å ivareta brukere med dysleksi på best mulig måte. Utgangspunktet for studien var manglende forskning på feltet, og behovet for å forstå denne brukergruppen bedre i en bibliotekkontekst. Berget har i denne utgaven av Bok og Bibliotek skrevet en perspektivrik og tankevekkende artikkel på bakgrunn av avhandlingen sin.

Kommentarfeltet fungerer igjen

. i kategorien Aktuelt

Kommentarfunksjonen på Bok og Biblioteks nettside har vært nede en stund. Nå fungerer den igjen. Fint om henvendelser om abonnement, adresseendringer og liknende sendes til meg - Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. - og ikke legges inn på kommentarfeltet. - Red.

Et kulelyn i biblioteket! - Haakon Nyhuus, mannen og mytene

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 3 - 2016

Les mer …Det er 150 år siden bibliotekaren over alle bibliotekarer ble født. Han er fortsatt den store helten, og mytene florerer friskt. Selvsagt skal han feires, men vi bør vel også stille spørsmål som: Hva er sannheten om dette energiske «kulelynet» av en bibliotekar? Var han en drikkfeldig bohem? Gikk han på bommen i Chicago? Var Bibliotekreformen virkelig en Bibliotekrevolusjon? Og stemmer det at han ble gassforgiftet på jobben? (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Samhandlingsreformen – er bibliotekene en missing link?

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 4 - 2016

Les mer …Du er biblioteksjef og får en telefon fra leder for kommunens helse- og omsorgstjenester. Lederen forteller om Kompetanseløft 2020 og kommunens planer for fagutvikling og kunnskapsbasert praksis. Han spør: Hvordan kan folkebiblioteket bidra og støtte denne satsingen? Du ber om å få tenke litt over saken, og lover å ta kontakt. Dette terrenget er du ukjent i og du begynner å orientere deg.

Bibliotek som «hjelpemiddelsentral»?

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 5 - 2016

Les mer …Bibliotekene går nye veier for å få opp besøks- og utlånstallene. Det mest nyskapende tilbudet kunne vi lese om på Rokoposten.dk, som i august fortalte at et dansk bibliotek skulle begynne å låne ut dildoer, vibratorer og annet sexleketøy. «Vi skal være et kærligt og kulturelt rum, der samler alle danskere,» fortæller biblioteksleder Ulla Helle Lone Mikkelsen, der har indkøbt over 50 slags sexlegetøj til Rødovre Bibliotek.»

Hva jeg snakker om når jeg snakker om bibliotek

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 5 - 2016

Les mer …Da jeg tok bibliotekutdanninga på midten av åttitallet, var det en ting som frustrerte meg mer enn noe annet. Fagene vi hadde bar alle preg av å være håndverksfag. Bibliotekfaget var et spørsmål om hvordan. Hvordan klassifisere, hvordan katalogisere, hvordan besvare referansespørsmål og ikke minst hvordan administrere. Det spørsmålet vi aldri diskuterte i timene, aldri fikk noe godt grep på, var det enkle spørsmålet, hvorfor? Biblioteket var svaret, ingen så ut til å bry seg om spørsmålet: Hvorfor bibliotek? La oss se hva professor R. David Lankes (bildet) svarer. 

Offentlig samtale er mer enn eventmakeri

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 1 - 2016

Les mer …Hvordan skal bibliotekene utforme sin rolle som arenaer for offentlig samtale og debatt? Det avhenger av hva slags utfordringer vi står overfor med hensyn til å utvikle og opprettholde en bærekraftig offentlighet. Er utfordringene for eksempel først og fremst knyttet til forekomsten av debattarenaer?  Er de knyttet til tilgang til borgerrelevant informasjon og kunnskap? Eller er det kanskje heller slik at variasjoner med hensyn til de ferdighetene som kreves for å delta i og å bli hørt i den offentlige debatten skaper en demokratisk ubalanse? Svar på spørsmål av denne typen vil avgjøre hva slags typer av tiltak og initiativ bibliotekene bør prioritere.