Mange norske bibliotekarer har deltatt på Internet Librarian-konferansen i London i årenes løp. I år feirer konferansen 20 årsjubileum og årets tema er biblioteksinnovasjon. Bok og Bibliotek tok turen til London før sommeren for å høre litt mer om konferansen, som går av stabelen i disse dager, og hvor langt planleggingen har kommet.

Bibliotekstatistikken viser at utlånet faller, det samme gjør bibliotekenes mediesamlinger. Er det en sammenheng mellom disse to tallene – eller tvert imot? 

Hvordan kan bibliotekene ta i bruk ny teknologi for å gjøre tjenestene sine bedre? Det var spørsmålet OCLC ville at foredragsholderne skulle svare på under sin regionkonferanse i Edinburgh tidligere i år. Svaret var mer samarbeid.

Høyre vil at høgskoler og universitet skal fremme en kultur for deling av læringsressurser. Innen 2025 bør undervisning være digital og delt på nettet, vedtok Høyre på sitt landsmøte. Hvordan de skal gjøre det, vet de foreløpig ikke, ifølge stortingsrepresentanten Peter Christian Frølich (bildet) som ledet arbeidet med Høyres digitaliseringsuttalelse. I følge Khrono er det heller ikke sikkert at Høyre er helt enig med Høyre. Men det er tydelig at det nå er et moment for å diskutere digitalisering og delingskultur. Da må bibliotekene kjenne sin besøkelsestid.

Fagansatte i bibliotek og det allmenne publikum ser ut til å vurdere viktigheten av bibliotekets rolle som møteplass ganske forskjellig. Og politisk ligger de bibliotekansatte et ganske langt stykke til venstre for dem de skal betjene.

Marit Eikemo skriver romaner om hus. Om huspriser, meglere, nervøse huskjøpere, byggeår, tilstand, møbleringsstil. Hun skriver i sengen. – Skrivingen er det eneste rommet hvor jeg kan være for meg selv, sier hun.

- Jeg har alltid hatt et bredt interessefelt og opplever at mine merkesaker passer godt med det BF har som særlige satsinger i denne perioden: Ledere, skolebibliotek og lokale forhandlinger, sier Jannicke Røgler, som overtok roret i Bibliotekarforbundet (BF) tidligere i år.

Politikerne har rotet det til. Når de snakker om norsk kultur, handler det mest om pynten på kaka. Det dreier seg gjerne om vafler og brunost eller bevilgninger til kunst og fritidsaktiviteter. Vi har for lengst fått et utvidet kulturbegrep, men dagens kulturdebatt foregår innenfor rammen av et innskrenket kulturbegrep. I Norge, vårt Norge vil Kaj Skagen noe helt annet. Bilde: Dreyer Forlag.

Følelsen av å lese god litteratur kom bare etter noen få avsnitt i romanen «Jeg har mer jeg vet du vil like» av Marte Magnusdotter Solem (f. 1978). Da jeg var ferdig, tenkte jeg: Dette er en lovende debut.

Kvensk ble anerkjent som språk i 2005, men få bøker er utgitt. På Porsanger bibliotek fremmes derfor kvensk på ulike måter, sammen med norsk og samisk. Bildet: Biblioteksjef Anne-Britt Svane.

Første reaksjon er at «Canada Dry» er et språklig fyrverkeri det skal bli underholdende å lese. Andre reaksjon er at språket er så anmassende og tjukt av ironi at det står i veien for den fortellingen debutanten Bendik Wold ønsker å fortelle.

Det er opprør på University of Texas Austin. Biblioteks- og universitetsledelsen vil flytte bøker ut av biblioteket for å lage Makerspace og studentaktive arbeidsplasser. Bildet: 60 prosent av bøkene ved bibliotekene ved University og Texas Austin ble fjernet i 2016. Nå står resten for tur.

Frustrasjoner, kjærlighetssavn og selvrealisering kan bli spennende litteratur, når forfatteren behandler stoffet godt. Trude Marstein har bare delvis gjort det i sin siste roman, «Så mye hadde jeg».

En reise åpner for nye muligheter og er samtidig et resultat av noe. Mona Høvring (f. 1962) sin siste roman, «Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg ble født», starter med en reise til et høyfjellshotell i en fjellbygd. Dermed våkner forventningene hos denne leseren.