17. til 21. juni neste år blir det verdenskongress for universitetsbibliotek i Oslo. Det er Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som er vertskap på vegne av IATUL, International Association of University Libraries, som er sammenslutningen av verdens universitetsbibliotek. Det høres flott ut med Verdenskongress. Det blir sikkert også flott, men for de som er vant med IFLA så er dette noe helt annet. Dette blir atskillig mindre, men desto mer sosialt og intimt. Og det blir en kongress hvor alle foredrag er relevante for universitetsbiblioteksfolk.

Andrew Abbotts artikkel, Professionalism and the future of librarianship (Abbott, 1998), om utvikling av bibliotekarprofesjonen, tar for seg hva som fører til endring for bibliotekarprofesjonen. Det kan for eksempel handle om ny kunnskap som endrer måten å jobbe på, eller at andre profesjoner overtar deler av arbeidet, eller når økonomiske krav tvinger fram andre måter å organisere arbeidet på. Abbott skriver at det som sterkest påvirker utviklingen av bibliotekarprofesjonen er teknologisk utvikling.  Et eksempel kan være hvordan man ved innføring av digitale samlinger i bibliotek gikk fra å eie fysiske samlinger til å betale for tilgang til elektroniske samlinger. Nå er en ny teknologisk utviklingstrend startet.

(Balsfjord, Troms) Vi har fått tilbakemeldinger om at flere av de flyktningene som først traff hverandre på biblioteket fortsatt treffes – både i bibliotekets lokaler og hjemme hos hverandre.

Når folkebibliotekene skal utvikle seg til uavhengige møteplasser og arenaer for offentlighet, må målet være at de skal styrke det deliberative*) demokratiet og utvide grunnlaget for deltakelse i offentligheten. Talspersoner for deliberativt demokrati legger vekt på at en beslutning må oppfattes som legitim av dem som bindes av den og som skal leve med beslutningen og konsekvensene av den. En slik legitimitet kan oppnås gjennom en åpen og transparent deliberasjon som gjør at de som skal leve med den får et eierforhold til den eller i det minste opplever den som nødvendig og rettmessig, om ikke nødvendigvis ønskelig.

Omtrent 140 deltagere fra over 20 nasjoner samlet seg i Bolzano i Nord-Italia til den 38. konferansen for verdens universitetsbibliotek organisert i IATUL. I temperaturer godt over 30 grader svettes vi oss gjennom en rekke plenumsforedrag og parallellsesjoner i fire intense dager.

- Google er ikke nok. Bibliotekene må derfor fortsatt se det som en viktig oppgave å bygge opp og benytte systemer som legger vekt på utsiling og presisering basert på faglig relevans, sier professor Ragnar Nordlie (t.h.), her sammen med kollega professor Nils Pharo.

–  Vi synes det er fint å få mer ut av det vi produserer, og som den enkelte bibliotekar bruker mye tid på gjøre så bra som mulig, sier Anne Karine Kant, podkastansvarlig på Ås bibliotek.

I sommer har det pågått en debatt med utgangspunkt i en kronikk av to filosofiprofessorer ved Universitetet i Stavanger, der de argumenterer for at de som ikke følger med i politikken og som ikke gidder å sette seg inn i de spørsmålene som er oppe til debatt, har en moralsk forpliktelse til å avstå fra å stemme.

Dag Solstad snakker nødig om seg selv. Og han snakker nødig om bøkene sine. Men litt av hvert dukker allikevel opp i en samtale med ham – ofte mellom linjene.

Ifølge den reviderte Bibliotekloven skal folkebibliotekene fungere som arenaer for debatt og bidragsytere til en åpen og opplyst offentlig samtale. I en tid med fake news, utydelige avsendere og flyktige overskrifter burde sulten etter sakprosa være stor. Men er den egentlig det?

Lydbøker er et viktig format for mange lånere, og spørsmål etter nedlastbare lydbøker er noe vi bibliotekarer får stadig oftere. Som en låner formulerte det: «Hvorfor har ikke dere nedlastbare lydbøker når NSB har?» Her gjør vi et forsøk på å svare på det.

Bok og Bibliotek nr 3 er utgitt. Hovedsaken denne gangen handler om skolebibliotek/skolebibliotekforskning. Bakteppet er boka ”Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century”, som utkom tidligere i år, med professor Joron Pihl og førsteamanuensis Kristin Skinstad van der Kooij, begge ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og Tone Cecilie Carlsten, Nordisk institutt for studiar av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU), som redaktører.

Ved semesterstart ser vi dem ekstra godt. Mysende på den norske skiltingen, det samme blikket, en blanding av verdensvant og helt forvirret av æ, ø, å. De internasjonale studentene som hvert semester kommer til Norges universitets- og høyskolebibliotek er like forskjellige som landene de kommer fra, men med det fellestrekket at de skal bli kjent i Norge, med nye fag og med norsk akademisk kultur. Og de skal finne sin plass i biblioteket.

Realfagsbiblioteket på UiO var stedet der kunnskapsminister Røe Isaksen lanserte den nye stortingsmeldinga om utdanningskvalitet i høyere utdanning. Vi bibliotekfolk vet at bibliotek kan brukes til atskillig mer enn som dekor for pressekonferanser og TV-innslag.